Påskestemning etter gammel oppskrift

Påskepynt kan være så mangt. Mona og påskeriset pynter opp.

(Egentlig er hun mest interessert i å leke med eggene. Et under at hun ikke har veltet hele stasen.)

Påsken er her. Vi har falt til ro, senket skuldrene og giret ned. Mange fridager ligger foran oss som ei uendelig hvit vidde der sola skinner hele tida. Alle ser fram til disse dagene der kos og avslapning står i høysetet. Været har selvfølgelig alt å si, siden mange kommer til å være utendørs i skog og mark, ved havet og på høyfjellet. Skuter, ski, snowboard eller på føttene. Alle hjerter gleder seg.

Min nye "Kom i form"-plan fordrer at jeg må anstrenge meg ekstra for å komme meg opp av sofaen og ut i naturen. Jeg har to fine turkamerater som gladelig stiller opp, Fame og Timmy. Her i huset må vi rett og slett være veldig forsiktig med å uttale ordene "gå tur" høyt, for da får vi ikke fred. Da er det høylydt bjeffing og jubel, runddans på golvet og dytting med poter og snuter for å få oss til å finne fram trekksela og hundebåndet. 

I dag skinner sola i Lakselvdalen og vi skal ut på tur. Det er en del skare, så vi skal teste føret på jordet, så hundene kan få løpe løse litt.

Men før det har jeg lyst til å dele en fin skikk fra min barndom, som mamma innførte i familien. Den førte til litt sukk og stønn for morratrøtte tenåringer, men det var en veldig koselig skikk, har jeg sett i ettertid.

Palmesøndag dekket mamma på bordet med sin fineste påskeduk og frokostservise med påskeservietter og litt påskepynt. Det beste pålegget og hjemmebakt brød kom på bordet, og selvfølgelig kokt egg og varm kakao. Det var standard. Det måtte det være, ellers var det ikke ordentlig påskefrokost. Når alt var ferdig dekket på gikk hun rundt og banket på soveromsdørene og forkynte at frokosten var klar. Det rare var at de fleste sto opp smått om senn. Det var bare de ivrigste nattløvene som kunne være litt trege eller utebli helt.

Hennes tanke var at det skulle være et hyggelig samlingspunkt for familien der alle skulle få spist samtidig. (Hun var sikkert lei av brødet som ellers ble tatt fram til forskjellige tider helt fram til middagen..)

I påsken var av og til alle seks søsken med kjærester hjemme samtidig og da kunne det være ganske folksomt og livlig. Etter frokosten var det på med ski og ut på tur, enten til Storvannet eller litt kortere til Dalvatnet eller Lillevatnet. Når vi hadde grillet pølser, spist appelsin og kvikk lunsj, rent på ski i bakken og  og kost oss ute i lag var det hjem til ferdig søndagsmiddag. Som mamma hadde laget. Å lage mat til 15-20 stykker var ingen sak for henne. Ganske utrolig, må jeg si.

Men tanken var god og det har jeg prøvd å gjennomføre sjøl i min egen lille familie, helt fra ungene var små. Spesielt i høytidene er det ekstra fint å dekke et pent frokostbord og sitte i lag og småprate og spise.

Mamma gjennomførte forresten dette med felles frokost både i jula og på sommeren hvis det var noen som kom heim. På sommeren henta hun inn blomster fra hagen og pyntet frokostbordet med.

Da er klokka allerede 13 og sola skinner fortsatt. Jeg skal ut med hundene og til middag har jeg tenkt å lage kremet fiskesuppe med laks. Mmmmm.....!

Ha en fin palmesøndag, alle sammen! :-) Eva Annie