Veien heimover.
Veien heimover, det er alltid dit vi lengter. Med tida har den lengselen bare vokst seg sterkere. Tilbake til røttene, der man vokste opp og føler at man er ordentlig heime.
For min del er det stedet min barndoms fjord, Gullesfjorden. Da vi var små var det hele vår verden.
En fjord omringet av høye, staselige fjell. Det var lekeplassen vår; i fjæra, på fiske på fjorden, i skogen og på fjellet. Den gang var det mer enn nok.
Nå har jeg og familien bodd mange steder i Troms. Den lengste perioden var da vi drev geitegård i Balsfjord. Ei travel og veldig givende tid med mye arbeid med å drive gården og ha omsorg for mange dyr.
Vi har krysset grensa for 60-årene. Pensjonstida står for døra for oss begge. Det ser vi utrolig mye fram til.
Roligere dager da vi kan drikke morrakaffen vår i ro og fred, når vi vil og hvor lenge vi vil. Vedder på at jeg blir å våkne klokka 6 som vanlig. Men det akter jeg å venne meg av med, he, he. :)
Det er mye vi gleder oss til. Å sitte å se på livet på havet. Fugler som lever i fjæra, ea (ærfuglen) med ungene sine, måsene som streifer rundt etter mat, havørna og hegra som flyr og speider.
Det er også oter og ei og anna røyskatt. Elgen og reinen rusler forbi når det er stille og lite trafikk.
Det er kort vei ut for å nyte utelivet. Jeg håper på fine skiturer, korte og lange i skog og mark.
Det blir mye som skal gjøres i og rundt huset. Oppussing inne og hagearbeid ute.
Kanskje vi klarer å få til både jordbærland og potetland, som i pappas tid. Han lærte oss at vi kan få alt til å gro, bare vi har tålmodighet og ork til å luke ugress.
Men vi skal selvsagt kose oss mye, ta oss tid i solveggen og bare være til. Drikke en kopp kaffe eller te, småprate litt og bare slappe av.
Det blir garantert mange turer i skogen og på fjellet. Plukke bær, overnatte i telt og fiske i vann.
Jeg er utrolig dårlig til å fiske i ferskvann og elver. Det skal jeg lære meg å like. Selv jeg må jo klare å få fisk til å bite på. Oppdatering på temaet til sommeren. :)
Vi må selvfølgelig gå til gammen på Moelvfjellet og på Ingeborghaugen. Det er fantastisk å stå på toppen og skue utover fjorden en solskinnsdag midt på sommeren eller i klarvær på høsten.
Bildet over er tatt i 22-tida på kvelden ved varden rett før vi er framme ved gammen. Kveldssola kom akkurat over tåka som hadde ligget lavt på turen opp. For en premie!
Vi er så heldig som har kort vei til Lofoten, bare 1 time og et kvarter tar det å kjøre til Svolvær. Det er blitt en fast tradisjon å dra til Lofoten i lag med søstre, døtre og tantebarn.
Dette bildet er tatt fra Kvalvika, en avsidesliggende vik som er helt fantastisk plass å vandre til. Bølgene slår mot stranda fra storhavet, det er nesten som man trenger sov-i-ro i ørene for å få sove. Fjellet Ryten besteg vi sommeren 2020. En fantastisk bragd for oss godt voksne jenter på 57 og 61 år.
Her er det jeg som vagler meg utpå kanten oppe på Ryten. Turistene sto i kø for å ta bilde ut på kanten.
Midnattsola er magisk i Kvalvika med bølgene som ruller utrettelig inn mot den langstrakte hvite sandstranda.
Man trenger ikke dra til Syden for å få fine naturopplevelser. Men badetemperaturen er ikke den samme akkurat. Likevel er det alltid noen som bader i vika her.
Dette bildet er tatt fra Nakketinden. Vi må nok en tur dit også til sommeren. Veldig bratt her, og litt skummelt for oss som har høydeskrekk. Nakketinden er fjellet til høyre i bildet under, ytterst i fjorden.
Tenk når man kan feire jul i huset ved havet. Det ser vi veldig fram til. Ingenting er som julekveld i fjorden. Mange gode minner fra mange julefeiringer i barndommen og voksen alder.
Da har jeg fullført første blogginnlegg siden 2017. Jeg kommer til å blogge framover med jevne mellomrom. Ser at jeg er blitt temmelig rusten ang. design, skriftstørrelse m.m. Dere som leser dette får bære over med med meg. Jeg finner nok ut av det, forhåpentligvis.
Det blir pakking og oppbruddstemning de neste to månedene. Å avslutte lærerkarrieren her i Nordreisa har vært en fin erfaring.
Takk for nå! :)
