Forventningens glede er den største gleden.

God formiddag, bloggvenner.

 Det er en vakker, vindstille og snødekt formiddag her i dalen denne søndagen. Gradestokken viser -9,8. En gyllen morgenstund alene for meg selv, mens husets beboere såvidt har begynt å røre på seg. Jeg har fyrt opp i peisen, og søndagssteika står allerede og godgjør seg i ovnen. En god duft brer seg i huset. Mmmm....

Gårdagen gikk til utearbeid hos hestene i -5 grader. Merket ikke kulda siden det var så vindstille, men etterhvert blei jeg ganske "loppen" på fingran, med neglbitt både her og der. Å spikre gjerder uten hansker blir kaldt i lengden. Men jeg ble i alle fall ferdig, og veldig fornøyd med meg selv da jobben var gjort.

Vel inne fikk jeg en underfundig følelse i kroppen; julestemning! Det ga seg utslag i lyst til å vaske rundt kjøkkenet og henge opp jeulegardiner. (Det gjorde jeg altså ikke, bare i tankene..) Men pepperkakebaking, det blei det. Og ei sjokoladekake mens jeg likevel var i gang. Jeg hadde sett noen nye pepperkakeformer på Rema av kanin, katt, sau , elg (!), hest, og de måtte jeg bare kjøpe, selv om jeg har masse former fra før. Og ferdig pepperkakedeig fra fryseren hentet jeg opp. Da duften fra pepperkakene spredte seg i huset, måtte jeg bare hente fram noen røde "adventslignende" telysholdere, den lilla brikken mamma heklet til meg i fjor og dekke bordet.

Yngstedatteren min fikk inspirasjon til å dekorere kakene, og resultatet blei kjempfint, og de smakte ikke så verst heller. Må selvfølgelig alltid brenne noen, men det hører liksom med.

Å glede seg til jul. Den følelsen kommer bare helt plutselig eller uteblir. Ett år blei det julaften før jeg kjente at jeg gledet meg til jul. I år kom den tidlig. Hva gleder jeg meg til? Finne fram adventsstaken, henge opp julelys inne og ute, hente fram noe diskret julepynt (bare litt), pakke julegaver, lage julebrev til familie og venner. Og selv det å planlegge julegaver til de enkelte i familien skaper julestemning hos meg. Kanskje det var det som startet det i år så tidlig? Kanskje blir ikke jula så perfekt som jeg innbiller meg hvert år, men forventningen om det er i alle fall til stede. Enkelte julefeiringer blir bare stress med besøk hit og dit, dårlig vær, eller man er dødssliten før jula engang har begynt. 

Men i år har jeg en god følelse. Jeg tror den blir kjempefin! Og det til tross for at de to eldste ungene mine på 22 og 24 år skal feire jula i Bergen. Men det er livets gang, så det er bare å venne seg til.

Så - kos dere med adventen som snart er her. 

Det er ei fin tid vi går inn i, bare lyset på himmelen i desember er helt spesielt. Det gleder jeg meg også til.

Vennlig hilsen Eva Annie