Denne stille adventsmorgenen tenner jeg det 3. adventslyset. Det er bare meg og hundene oppe. Jeg har nettopp fyrt i ovnen og ordnet meg dagens første kopp med te. Ute er det behagelige - 5 grader, stille og klarvær. Hestene har fått frokost ute i innhegningen og vi koser oss inne. Det er noe eget med disse stille stundene om morgenen, før resten av familien kommer togende og fyller hjemmet med sine lyder. (Tenkte jeg egentlig støy nå, he, he :) Radioen står lavt på, ovnen knirker mens den fortærer bjørkekubbene jeg har lagt i den.
Jeg har sittet og tenkt på hva adventstida betyr for oss. Den er fylt med ulike forberedelser til juletida. Vasking, rydding, innkjøp, baking og julegaver som skal kjøpes, lages og pakkes inn og sendes av gårde. Det er utrolig mye planlegging med jula. Og med den følger automatisk stress. Jeg kjenner at jeg er så imot stressing. I de senere år har jeg ikke gjort mer enn jeg har hatt krefter til. Likevel har det blitt mye. Man ser for seg hva som skal til for at juletida skal bli så perfekt og hyggelig som man ønsker.
Jeg har sittet og lest i Adventsboka mi der jeg skriver opp for hver dag i desember hva vi har gjort og ulike begivenheter vi har vært med på.
Det blir gjerne en del, selv om man prøver å senke tempoet litt.
For oss som jobber i skolen er desember travel med alle dagene som skal fylles med aktiviteter og tentamener. Det er alltid et kappløp med tida, om å være ajour med forberedelser og retting av prøver.
I høst har jeg deltatt fast i to fritidsaktiviteter på ettermiddagene. Mandager og onsdager har kveldene gått med til ridekurs på Stall Kjærnes og trening i Balsfjord hundeklubb. Trivelige, lærerike aktiviteter der vi har lært masse og utfordret oss selv.
Det var nesten rart når desember kom og man ikke skulle skyndte seg avgårde på noe etter jobb. Selvsagt dukket det opp et par møter på kveldstid, SU og Sp, så fritidsproblemer fikk jeg likevel ikke. Influensaen har satt meg kraftig tilbake i desember, men jeg har nå klart å karre meg på jobb i alle fall.
I år har vi ikke pyntet mer enn med litt lys ute, adventestjerne og adventsstake. Foreløpig er bare en juleduk kommet fram.
Jeg blir alltid fylt med vemod i adventstida, en slags tristhet. Desember er vanskelig for mange. Noen har mistet sine dyrebare kjære, noen minnes de som har gått bort i løpet av året. Det er vanskelig å være glad når man savner sårt de som ikke er her sammen med oss.
Samtidig går livet videre, julaften kommer og livet skal leves for de som er i lag. Gleden er nok der, men sorgen kan dekke den som et tynt og skjørt slør.
Jeg ønsker deg ei meningsfull adventstid, og håper du tar deg til å virkelig nyte den. Det er de små gledene vi husker; en varm kopp gløgg, en spasertur under stjernene, en koselig prat med en venn, julemusikk og alle de små, fine tingene vi kan ta oss tid til midt i julestresset.
Adventshilsen fra Eva Annie
