Kroken på døra / Dyr gis bort

Kroken på fjøsdøra. 

Geitene er dratt med Norturas dyrebil. Nå har vi noen to- og firbeinte som må finne seg nye hjem.

Dyrene gis helst bort samlet. Kanskje det er noen Inn på tunet-aktører som trenger å utvide dyrestallen sin? Men dyrene kan godt gis bort enkeltvis. Bare de får gode hjem. :)

Den første og eldste er Benjamin. Han er en 21 år gammel blandingsponny (shetlands/welsh mountain), snill og koselig kar. Han liker ikke lenger å bli ridd, men er en ypperlig selskapshest for andre hester. Han er trygg på henger og grei med hovslageren, nøysom i matveien.

Benjamin

Bertha er en 7 år gammel kjælegris av rasen svensk/canadisk minigris. Hun er ei godslig og snill dame som elsker mat av alle slag og å bli klødd på magen. Hun blir fort barnas favoritt.

Bertha i innhegningen ute.

Vi har en flokk med høner (11 høner og noen haner) av rasen dverg cochin. De er lett å håndtere og legger villig egg. Flinke rugere, vi har kylliger i alle farger hvert år.

Til slutt har vi tre søte kaniner, Trygve, Trampe og Frankie som ønsker seg nye eiere. Det er to sorte kaniner og en lysebrun. 

Trygve

Del gjerne innlegget på facebook, så hjelper dere oss å finne nye hjem til dem. Er det noen som er interessert er det bare å legge inn en kommentar nederst, eller kontakte meg på privat melding på facebook.

Vennlig hilsen Eva Annie :)

Kroken på døra.

Dette er nok det vanskeligste blogginnlegget jeg har postet noen gang. Jeg har hatt lang tid å tenke på hva jeg skal skrive, men det gjør ikke at ordene kommer noe lettere av den grunn.

En kald vinterdag etter nyttår kom dyrebilen kjørende inn på gårdplassen vår for siste gang. Da den kjørte, hadde den med seg alle geitene våre. Det var det siste punktum for 81 år med sammenhengende gårdsdrift her på Skogmo gård.

Vi har visst det lenge, at vi skulle legge ned. Det har modnet seg fram en avgjørelse gjennom en lang prosess med diskusjoner fram og tilbake. Vi overtok drifta her i 2001, og hadde tenkt å holde på mye lengre enn dette.

Det er Tine meierier som har gjort at vi slutter. For nå vil de bare ha melk fra såkalte friske geiter. Det er en kjent sak at geitene i landet vårt har bl.a. byllesyke og CAE, en bakterie som blant annet angriper leddene på geita. Nå skal sykdommen bekjempes med såkalt snapping; man tar kjeet fra geita før det lander på golvet, når å die og bli slikket av mora. På den måten blir det nyfødte kjeet ubesmittet.

Men det er ikke nok med dette. Hele fjøset må renoveres med utskifting av alt treverk og den øvrige innredningen må desinfiseres. Hvis en ikke snapper selv kan en få kjøpt nye friske kje. Hele prislappen kommer på en million. En del får man tilbakebetalt, men alt må forskutteres og betales av bonden sjøl. I vår alder betyr det at vi fortsatt betaler regninga etter at vi er blitt pensjonister.

Og hvilke bedrifter investerer en million kroner på noe som ikke gir økt omsetning eller høyere lønnsomhet? Det er jo galskap! Du betaler en million for å holde på med akkurat det samme, uten forbedringer. Det verste med det er at bonden bærer hele risikoen med prosjektet. Det er nemlig ingen garanti for at smitten ikke kommer tilbake. Om den gjør det er all innsatsen bortkastet. Og: Det er bare èn som har skylden; bonden, som tydeligvis ikke har gjort jobben skikkelig godt nok. Vi har mottatt  utallige henvendelser fra Tine og Nortura. Rådgivning, spørsmål om hva vi har tenkt å gjøre, osv osv. Det høres ok og rosenrødt nok ut alle deres tilbud og råd, men til syvende og sist står bonden alene igjen med utfordringene, både økonomisk og med selve utførelsen av arbeidet.

Vi har hørt at minst 20 geitebønder i Troms legger ned bl.a. på grunn av dette. Noen mener sågar at det er en villet utvikling, fordi det er overskudd på geitmelk. Men noe ligger i at Tine er for dårlig til å profilere geitmelkproduktene, ostene spesielt. Laber omsetning i butikkene betyr mindre produksjon hos Tine.

Det var en tung og vanskelig avgjørelse å ta, at vi skulle legge ned. Vi måtte tenke på egen helse, økonomi og framtidsutsikter. 

Geitene oppførte seg eksemplarisk da de skulle på dyrebilen. Først var de veldig gira da de skulle ut av geitegardet og tok noen ekstra løperunder rundt i fjøset. Men de fulgte, som alltid, villig med når ho mor sjøl gikk foran og lokka dem med ut i kaldrommet og opp lemmen inn i bilen. Det var ho Gråne, Kjappi, Bruna, Kosegeita, 9010 og alle de andre hvite, svarte, brune og grå geitene. Noen var 8-9 år gamle og de yngste bare ett år. Ingen av dem skulle få oppleve å få et nytt lite kje eller å løpe ut i sommerdagen og klatre høyt til fjells.

Tilbake sto vi, litt fattigslig i det tomme fjøset. En æra var over.

Nå har det gått en tid siden vi sendte geitene. Jeg savner ikke alt det tunge arbeidet, de sene kveldene eller de grytidlige morgenene i fjøset. Men det er ikke artig å gå inn i fjøset å se på det tomme geitgardet. Akkurat på denne tida av året skal fjøset være fullt av spretne geitekillinger. Ofte var det fødsler i full gang når vi stakk innom. Mange kje har vi hjulpet til verden, når de har ligget feil vei, har vært litt store eller har vært tvillinger og trillinger som har trengt litt ekstra assistanse. Vi har mange uforglemmelige, gode minner med geitene våre.

Nå er det andre som skal overta, forhåpentligvis.

Jeg kunne sagt mye om landbrukspolitikk og blåe, røde og grønne politikere. Jeg har skrevet noen engasjerte leserinnlegg i avisene, men idag er jeg bare ei pensjonert budeie.

Jeg håper bare storting og regjering kjenner si besøkelsestid og at forbrukerne vil si fra om at de foretrekker norsk, kortreist kvalitetsmat. Og at vi fortsatt kommer til å ha levende bygdesamfunn, et livskraftig landbruk og lykkelige bønder


Vennlig hilsen Eva Annie

Er kvinnedagen avleggs?

Jeg har størst trang til å skrive når jeg blir provosert. Da blir tanken sylskarp og ordene bare popper opp i hodet mitt. Det er bare å finne fram pc-en og taste i vei, så jeg får det ut. Ellers blir jeg gående her og skjære tenner, og det kan jo umulig være sunt. ;)

Heldigvis er vel den tida over da kvinner ser beundrende opp på den stødige mannen som er overlegen dem i økonomi, "forstand" og status. Nu står kvinner på egne bein, og skal ikke bare være søte, tause og enig med mannen i ett og alt. (Denne porselensjenta ser forresten ut som om hun tar kvelertak på gutten. Hvem kan ikke ha lyst til det, av og til? Hi, hi..)

Den internasjonale kvinnedagen blei innstiftet i 1910, og siden da har flere land feiret den hvert år 8. mars. Norske kvinner har hatt stemmerett i 100 år.

Hvorfor hisser jeg meg opp over kvinnedagen? Er det noe å bli irritert for? Jeg er vel mest sjokkert og oppfyrt. 

Mine følelser overfor kvinnedagen er vel kort og godt at kvinnedagen er noe jeg respekterer og syns er viktig, uten at jeg går i tog og holde taler av den grunn. 

På facebook i dag, 8. mars, dukker det opp mange hilsener fra damer og mannfolk med lykkeønskninger i anledning kvinnedagen. Ikke ett eneste negativt ord om kvinner og kvinners rettigheter er kommet fra mine mannlige fb-venner.

Derimot ser jeg uttalelser fra jenter om at de føler seg flau og uverdig over at vi har en kvinnedag i Norge. Da blir jeg helt stum.

Skal vi føle oss flau og uverdig over at vi har en kvinnedag for at vi "skal være likestilt menn"? De som skal være flau er de menn som gjør at vi fortsatt trenger en kvinnedag.  Menn som bevisst latterliggjør kvinner i ansvarsfulle stillinger, som bruker herskerteknikker for at kvinner skal bli tause  i styrerommene og la mennene ta avgjørelser.
Hvorfor mener enkelte kvinner at vi ikke trenger kvinnedagen? Sannsynligvis fordi de mener at vi er likestilt i Norge i dag.

Er vi det? Har vi full likestilling? På mange områder er vi likestilt, i alle fall i teorien. I praksis er det litt verre. Hvorfor er det slik at menn og kvinner ikke har lik lønn selv om de har like lang utdanning? Jeg kan nevne yrker som sykepleiere, lærere, ingeniører. Hvorfor har de ikke samme lønn? Er det viktigere å kunne anlegge en vei enn å pleie en pasient i siste livsfase, eller å lære noen å lese? Hvorfor er det slik at en hjelpepleier er lavtlønnet? Fordi de har en uviktig jobb, de bare pleier eldre på sykehjemmet eller jobber med funksjonshemmede? Folk som jobber med barn eller eldre er ikke like godt betalt som de som jobber i oljebransjen. Sånne ting gjør meg provosert og oppgitt. Hvorfor er det slik? FORDI: Det er kvinneyrker. Derfor er lønnsutviklingen nedadgående. Dette er ei styrt utvikling. Få opp øynene! Noen syns fortsatt det er helt greit at kvinner skal tjene mindre enn menn.

Internasjonal kvinnedag; skal bare Norge melde seg ut av den, fordi vi tross alt har det så bra? Norge har mange ulike nasjonaliteter, med kvinner som ikke er vant til å kreve de samme rettighetene som norske kvinner. 

Jenter i verden trenger en egen dag som setter fokus på deres rettigheter. Retten til å bestemme over seg selv, sin egen kropp og egne valg, rett til utdanning og helse- og rettshjelp på lik linje med menn. En dag der det settes fokus på umenneskelig salg av jenter, utnytting og prostitusjon. 

Jeg har sett en rekke dyktige kvinnfolk i skolesektoren, politikken, fagforeninger og næringslivet som har stått opp og tatt lederansvar. Jeg har stor beundring for at de orker.

Men egentlig er de jo like viktig de kvinnene som har flere deltidsjobber med ubekvemme vakter på kvelder og i helgene. Hadde menn godtatt å bli tildelt deltidsstillinger på 20, 30 eller 40%? Aldri i verden! Latterlig!

Verden hadde ikke gått rundt, hvis det ikke var for kvinnene. Det er vi som organiserer og styrer verden, egentlig.

Til slutt må jeg kaste ut en liten brannfakkel, siden bålet er i ferd med å dø ut: Er det slik at i enkelte politiske miljøer er ikke kvinner likestilt med menn? Er det slik at kvinner blir uglesett og helst skal være pyntedokker og holde kjeft. Og hvis de ytrer seg, så får de høre det. For menn vil gjerne høres og helst ha siste ordet? Mannsdominans er et ekkelt ord. Det samme er kvinnedominans. Det skal være balanse for at resultatet, løsningene og trivselen skal bli best mulig. Jeg tror ikke det er sunt at miljøer domineres bare av et kjønn. Enten det er politiske miljøer eller på enkelte arbeidsplasser. Gjensidig respekt er et lite krav. Jeg tror kanskje ikke at det er bare de blå/mørkeblå politiske miljøene som trenger fokus på sine kvinnesyn. Det er fort gjort at menn gjør seg store og viktige enn de er røde, blå eller grønne.  Underforstått: Delta gjerne, men hold kjeft eller vær enig.

Har jeg rett, eller?

Dronning Sonja feiret kvinnedagen sammen med innvandrerkvinner i dag og holdt en personlig og fin tale for dagen. Hun snakket om sin egen kamp for medbestemmelse i et mannsdominert miljø da hun var prinsesse. 

Jeg skåler for dronning Sonja, Erna, Siv, Liv Signe og alle de andre flotte damene der ute. Ut og fighte, jenter! Vi skal høres og sees!

Til lykke med dagen!

Hilsen Eva Annie, litt mindre sint nå. :-)