Bildet er en illustrasjon, funnet på internett.
Naboer som bryr seg og nabokjerringa som følger nøye med i nabolaget. Sånn har det alltid vært, sikkert helt tilbake i steinalderen, kan jeg tenke meg.
Det kan være både positivt og negativt. Men jeg syns folk skal tenke seg nøye om før de uttaler seg. Det er utrolig hva folk vet, hva de har hørt, hva de forteller hverandre hva de har sett og hørt, både "selvopplevd" og det de hører at andre har hørt av andre. Flott at folk engasjerer seg til dyras beste.
Men når bikker det over til heksejakt og mobbing av bonden og familien hans? Hva vet folk egentlig om forholdet, hva gjetter de, som gjerne blir gjenfortalt som en sannhet til andre.
Alle som ser noe graverende ang. dyr som de reagerer på, kan de enkelt og anonymt rapportere til Mattilsynet. Og det er jo veldig bra. Det er klart det er til dyras beste at noen følger med.
Når man har rapportert til Mattilsynet, tar de vanligvis kontakt med gårdbrukeren/dyreeieren pr. telefon og ved inspeksjon på gården.
Det er nok gjort i dette tilfellet jeg refererer til også. Men hvorfor skjer det ikke noe??? Det er gjerne snakkisen blant folk etterpå.
"Nu skal du høre....!" Bildet er hentet fra internett.
Så sensasjonslysten som man gjerne er, vil dette rulle å gå som tema i lange tider. For man vet jo ikke noe. Det skjer jo ikke noe. Tydeligvis.
Jeg tenker at når naboene har gjort sin plikt som melder til Mattilsynet, så har de gjort det de kan. Punktum. Hvorfor fortsette å snakke i det uendelige om det?
Som tidligere gårdbruker så veit jeg hvor strengt regelverket omkring dyrehold er. Det er utrolig nøye med foring, sykdommer, stell osv. Finner Mattilsynet et avvik, så forplikter bonden å tette dette avviket innen en gitt frist. Det kommer ingen unna med. Og er det slik at Mattilsynet i vårt distrikt er inkompetent og ubrukelig?? Det tviler jeg sterkt på! Noen tror kanskje at det er en lokal person som har har vært innom gården. Mattilsynet er stasjonert i Tromsø.
Man må stole på at Mattilsynet gjør jobben sin!
Når man begynner å rote i en møkkadunge, da sprer lukta seg. Og den kleber seg fast i i den som roter. I håret, huden, klærne - alt. Dette er en annen type møkkadunge. Og lukta sitter allerede fast i mange.
Det har nylig vært oppe i media om en tragisk mobbesak i skolen. Og det blei satt søkelys på at mobbing gjerne stammer fra de voksne, hvordan vi omtaler andre mennesker. Vær et godt eksempel, ikke vær en mobber!
Illustrasjonbilde hentet fra Internett.
Ha ei fin mobbefri uke!