MEN noe annet er det å oppleve å bli omtalt som kjerring i det offentlige rom, når du er ute og handler en vare.
Det begynte en svært regnfull fredag. Jeg stresset avgårde for å plukke opp datter mi etter hennes jobb og kombinerte det samtidig med å handle flis til underlag i stallen. Vi hadde bestemt oss for å kjøpe vanlig trespon-flis og en ny type trepellets som skulle tilsettes vann. Den nye sorten skulle være enkel å bruke, plassbesparende og billigere enn vanlig flis. Nå hadde de ikke ikke disse varene på lageret på butikken, så vi måtte et annet sted å hente det. Det var helt ok for oss. Vi kjøpte noe til hundene og jeg kjøpte meg en fin treningsoverdel fra Stetind. Elsker det klesmerket, så jeg var glad og fornøyd da vi dro videre.
Da vi kom til utleveringsstedet (sier ikke noe om navnet...!), så fikk vi treflisen utlevert med en gang, men de lette høyt og lavt etter den nye sorten trepellets. Datter mi og meg så etter den, vi også, i den stor lagerhallen. Så ble lagersjefen (?) hentet og vi ble spurt om hva det var vi skulle ha, hvordan sekken så ut. Siden vi ikke hadde brukt det før, ante vi ikke det. De hadde utleveringslappen, studerte den og lette videre. Klokka var et kvarter før stengetid og ansvarshavende virket småirritert. Jeg ba ham ringe butikken og få et nærmere beskrivelse av varen. Siden de tydeligvis ikke visste hva slags varer de hadde på lageret sitt, men kunden skulle tydeligvis vite det... Jeg overhørte samtalen: "Æ har ei KJERRING her som skal ha nokka ho ikkje sjøl engång veit ka e! Kainn du fortelle mæ ka det er??!!" Da jeg hørte ordet kjerring, snudde jeg meg mot ham, pekefingeren fauk opp av seg sjøl og jeg utbrøt forferdet: "Ikkje kall mæ kjærring!" Jeg var i godt humør; det var jo fredag, lønningsdag og bare herlighet, så egentlig rista jeg bare litt muntert på hodet. Kjerring, du liksom, skal gi deg kjerring...! Han tok ingen notis av verken fingeren eller meg, prata bare videre.
Hvordan gikk det? Trepelletsen lå på kaia og blei hentet derfra på trucken deres. Datteren min observerte forresten et alvorlig sikkerhetsbrudd/HMS-avvik der.Vi fikk varene og en liten prat med gubben med "kjerringkjeften", der han påsto at butikken på Storsteinnes var livredd for å ha varer på lageret. De hadde ikke hentet varene som hadde ligget hos dem i to måneder. Butikken vil tydeligvis ikke bli sittende inne med masse usolgte varer. Jeg fikk noe å tenke på. En rimeligere vare som ikke blir solgt og ingen vet hvordan ser ut! Fantastisk salgteknikk, særlig når den blir utlevert av en muggen overordnet. Her bør visst noen ha et helhetsblikk og tenke over hva de driver med. Vitsen er vel å få solgt varer, ikke gjemme dem bort på et lager?
Jeg hadde ikke reagert på episoden og var veldig klar til å ta helg, da vi kjørte derfra. Er det ikke pussig hvordan vi bare legger dårlig service bak oss, godtar det med litt munterhet og hoderisting. Men datter mi var temmelig rystet over behandlinga vi hadde fått og kjerringkommentaren, ikke minst: Tenker de ikke på at salget ikke er over fra du har før du har fått varen. Servicen gjelder fra du har bestilt og betalt varen til du får den utlevert?? Da er salget avsluttet, når du har mottatt riktig vare. Du har krav på service i alle ledd, du har betalt for servicen! Du kan ikke avslutte jobben før den er ferdig. Det hadde hun lært både med skolearbeid, på stallen og deltidsjobben hun har på en bensinstasjon. Hun var ganske irritert og sjokkert der hun satt. Det verste var at hun oppdaget at varene lå rett innenfor døra ved flisen, rett framfor øynene på dem. "Og så veit de ikkje en gong kor de har varan sine, men kundan skal liksom vite det!" Dessuten hadde de et alvorlig sikkerhetsbrudd på kaia der de heiste opp en mann i talja for å hente varer som lå på toppen, fortalte hun. Det skulle arbeidstilsynet ha sett. Siden hun har gått på Senja vgs på naturbruk har de lært veldig mye om HMS og viktigheten av å ikke slurve med sikkerheten.
En 18-åring har altså mer forståelse for service - og får stadig høre det fra fornøyde kunder - enn en 45-50 åring som har hatt jobben i 20-30 år?
Da gremmes man, her skal vi voksne gå foran med et godt eksempel. Og glemmer man at service er en viktig del av jobben, bare for at man har hatt jobben så lenge? Og ei "kjerring" (grrr!) og hennes unge datter er uviktige kunder som man ikke trenger å ta notis av. Vi var bare et irritasjonsmoment som kom når han egentlig ville ta helg. Jeg tenker at kundene sørger for at han har jobb og får lønn hver måned. Uten kunder, ingen jobb og heller ingen lønn. Alle kunder teller, også de som handler i små kvanta.
Ja, ja. Vi kommer til å handle meir trepellets der for framtida, og da skal jeg ta med den tomme sekken, bare i tilfelle. Synd de ikke har en konkurrent, da hadde vi skiftet leverandør.
Og tilbake til kjerring-beskrivelsen. Er det en fornærmelse eller er det bare en vanlig beskrivelse av et menneske av hunkjønn "av en viss alder"?
Kjenner at jeg ikke har lyst å bli kalt kjerring, det har ei nedsettende betydning i mine ører. Jeg er ikke klar til å bli kjerring ennå, jeg vil ikke bli det.
Så jeg kjerringaktig ut den fredagen? Grått, naturlig hår (ja, kanskje, men nekter forsatt innbitt), svarte jeans, brune skoletter, svart sjal og brun softshelljakke. Hmm, følte meg ikke som ei kjerring, i alle fall. Uansett: Må jeg stille i galla eller miniskjørt for å få god service? Nei, jeg kommer som jeg er. Og skal be butikken å ha varene på lageret, så jeg slipper å ta turen innom hovedlageret.
Ha en fortsatt fin søndag der ute! :) Eva Annie
