Narkotika/sukker = samme vanskelige avvenning

Ja, jeg har nylig hørt det, fra en eller annen ekspert på radioen. Det er fastslått at å vennes av med sukker er like vanskelig som å vennes av med narkotika. 

Bildet er hentet fra VG nett.

Så vet vi det!


Jeg liker det som smaker søtt. Kaker, sjokolade, godteri, hva som helst som det er søtt i. Jeg er nok avhengig. Får jeg det ikke, går jeg bare rundt og tenker på hvordan jeg skal få tak i det: Neste gang jeg kan stappe noe søtt i munnen. Jo mer jeg sier til meg selv at jeg IKKE skal ha det (sjokolade m.m.,) jo mer fiksert blir jeg på at jeg MÅ ha det.


Mhm, jeg skjønner hvordan narkomane kan ha det. Ja, jeg blir nesten syk av å ikke ha det.

Nåja, ikke begår jeg lovbrudd for å få tak i det og kommer på skråplanet, med alt det fører med seg.


Uansett; jeg har bestemt at jeg må avsukres. Forsiktig, selvfølgelig. Gradvis, så kroppen ikke går på en smell og får et skikkelig tilbakefall. Jeg lurer meg selv med sukkererstatning; Tab Extra (æsj). Sitter her med finglasset mitt med boblende Tab i og fabulerer. 

Eksperten sa at man ikke burde spise/drikke kunstig sukker à la suketter, lightditt og datt. Det var ikke bra. Jeg vet det. Aspartam, kreftfremkallende m.m.


Jeg har epler og pærer, som i sangen, pent oppskåret på et fat. Det smaker litt søtt. Umodne pærer var særlig bra å spise, det er lite søtt i det. Det kjenner jeg.

Hun i radioen anbefalte også fete oster, nøtter og lignende. Nøtter liker jeg, men glemte å kjøpe det i dag.


Men jeg husket å gå på treningssenteret. Trente i tre kvarter eller 42 minutter og ble ganske svett.


Jeg følte meg flink og ovenpå og gikk rett forbi påskegodteriet som var til halv pris på butikken.


Ha en fortsatt hyggelig ettermiddag! :-) Eva Annie