Mer demokrati og framtidstro er motsvaret til terror.

Så har jeg endelig fullført en tanke som jeg har gått svanger med det siste året.
Fra å være sympatisør og tilbakelent sofaobservatør har jeg meldt meg inn i et politisk parti. For mitt vedkommende ble det Senterpartiet, fordi jeg har stemt på det stort sett hele mitt voksne liv og føler at det er der mitt hjerte ligger. Og fordi jeg liker tanken på å utvikle og ta vare på distriktene og de som bor der.
                                                        
Se det - politikerfrasene triller bare ut av meg.. he, he. :)
Jeg synes alle mennesker burde engasjere seg i lokalsamfunnet sitt på en eller annen positiv måte. Det er veldig lett å klage på de som styrer og prøver å få gjort noe med saker de bryr seg om.
Det handler jo om verdier, først og fremst. Og man må jo velge det partiet en synes ligger nærmest seg.
Etter terroranslaget mot Utøya og regjeringskvartalet var det mange unge som  meldte seg inn i et politisk parti. Det synes jeg er kjempeflott! Vi må bruke demokratiet og delta i samfunnsdebatten om viktige saker.
Jeg så nettopp Debatten på nrk1 fra Tromsø om det omstridte vedtaket om å ikke søke  at kommunen innlemmes i samisk område. Det var mange ungdommer der. Fantastisk godt å se. Det varmer virkelig et gammelt lærerhjerte <3

Det er mulig at jeg blir å angre på at jeg har engasjert meg og takket ja til styreverv. Når det blir sene møter, lang arbeidsdag bak meg, arbeid (opp til ørene) heime som venter. 
Men jeg gleder meg, selv om jeg er grønnere på dette området enn partiets firkløverlogo. Det er morsomt å lære noe nytt enten det gjelder hund, hest, politikk eller å lage spill. Man kan ikke bli dummere av det, i alle fall.


Ha en fin helg! Den er rett rundt hjørnet. :) 


Vennlig hilsen Eva Annie

Hjelp, tyvstartet på den søte ...høytid!

Snøen har gått over i regn. Vi koser oss inne i varmen på ettermiddagen, drikker te, leser og småprater etter middagen. 

I dag kjøpte jeg en boks med punsjboller fra en av mine søte 9. klassinger for å støtte dem til klasseturen.

Merkelig -, jeg visste at de er jo livsfarlig gode, men jeg skulle jo bare spise et par tre stykker. Jo, da! Jeg spiste dem allerede på skolen, mens jeg rettet stiler. Jeg bød t.o.m. noen til vikaren, så blei det mindre for meg å spise, tenkte jeg.. (Pluss at hun ble jo glad, selvfølgelig.) 

De hjemme skal få kose seg med dem.

Ja det gjorde de. Og jeg hjalp til, grundig. Huff, at det går an.. Nå kan jeg sitte her og være kvalm og føle meg feit. Midt i uka.

Det var jo for en god sak, da.

Ei på skolen sa at hun skulle ikke kjøpe noen bokser i år. Nei, for de legger seg jo rett på sidebeina, sa jeg. Heller på r... (bakdelen), sa hun og ristet på hodet. 

Hmm, at jeg lot meg friste. Og lurte meg selv til å tro at jeg var så sterk at jeg ikke skulle spise mer enn et par stykker. Og siden jeg spiste en banan etterpå, gjaldt det ikke!

Nå nærmer vi oss den søte juletid med sjokolade, julemarsipan og utallige andre godsaker.

Hvis jeg ikke skal gå opp en klesstørrelse i desember, må jeg bare styre unna alle fristelsene. I alle fall i ukedagene.

Nå skal jeg bære bort boksen med "Pappas punsjboller" og sette den øverst i kjøkkenskapet..

Ha en fin ettermiddag, alle bloggvenner! Vennlig hilsen Eva Annie