En mor er ikke en person å lene seg på, men en person som gjør det unødvendig å lene seg overhodet.
Forrige helg var jeg hos min mor. En hel helg fra fredag til søndag, uten barn, mann og hund. En enkel konklusjon etter helga er at det var direkte helsebringende. Jeg gikk sakte, snakket uten støy fra tv og radio og avbrytelser av alle slag, vasket skap i et rolig tempo, gikk en rusletur til butikken, satt en drøy time sammen med pappa på søndag på sykehjemmet. Det gjorde så godt å ha tid i lag med mamma, våkne opp på morgenen, se på alle de vakre tingene hennes i leiligheta, rusle rundt og bare være til.
Vi er så heldig som har fått beholde mamma så lenge. 14. jan 2013 fyller hun 80, noe som skal feires i romjula med nesten hele storfamilien til stede.
Det er snart ett år siden hun hadde et alvorlig hjerneslag som førte til lammelser i ene sida, medførende delvis tap av taleevne. Hjerneslaget førte med seg stor usikkerhet omkring hennes helsetilstand og hvordan hennes rekonvalesens kom til å bli. Og om det lurte et nytt og større slag rett rundt hjørnet.
Det har gått gradvis framover hele tida, fra å kunne snakke mer og mer, ut av rullestol til bruk av rulator og krykker. I dag går hun blant annet til butikken og handler mat selv, og lager mat og steller leiligheta på egen hånd. Hun har klart å male ferdig et par akvarellbilder i høst og det aller siste prosjektet hennes har vært å veve et par nydelige duker med krokbragd- og rosemønster på Monica-veven. Hun var så begeistret over at hun hadde fått det til, og dukene var helt nydelige. (Hadde jeg vært litt flinkere på tiggerfronten, hadde jeg knebedt henne om å få en av dukene.) :-)
Det ligger timer av møysommelig opptrening bak mamma sin mestring av hverdagen. Hun er så optimistisk og positiv. Det er ikke noe huffing og puffing over skjebnen og helsa hennes. Og alle dager er ikke like gode, når svimmelhet gjør henne sengeliggende. Men det vil hun helst ikke snakke noe om.
Mamma er først og fremst levende opptatt av familien, hva barn, barnebarn og oldebarn driver på med. Alle våre gleder og utfordringer vil hun høre om. Og jeg vet at barn og barnebarn setter utrolig stor pris på henne. Hun bryr seg om alle, og tenker ofte på sin store slekt fra Nordreisa. Mamma har alltid vært samfunnsinteressert og engasjert seg i det som har skjedd i lokalsamfunnet. Hun har vært med i en drøss av lag og foreninger og vil gjerne bidra på sin måte så godt hun kan. I den seinere tid rister hun mest på hodet av det som skjer ute i verden, og lar den seile sin egen sjø.
Mødre kan tørke tårene dine over telefonen, har jeg blitt sitert.
Sånn så mamma ut da hun var litt over 20 år. Er hun ikke nydelig?
Jeg vet at vi er veldig heldig som har en oppegående og ganske frisk mor. Alle er ikke like heldig. Mange jeg kjenner har mistet mora si og har mistet den støtten som egentlig er umistelig. Jeg kan ikke forestille meg hvor sårt det er å ikke kunne ta opp telefonen å ringe mamma bare for å høre stemmen hennes. Dele små ting barna mine har gjort eller sagt. Mamma er klippa mi. Jeg er sterk uten henne, men uendelig mye sterkere med henne.
Jeg håper bare jeg har evne til å være en like omsorgsfull mamma for mine barn, som hun er for meg.
22. desember-hilsen til dere alle fra Eva Annie
