Bunaden - vår tids tvangstrøye?

Meg selv som konfirmant

Mai er den store måneden for festligheter med mange konfirmasjoner hver helg i mai over det ganske land. Og ikke å forglemme 17. mai. Det er i morgen, og store og små gleder seg til å gå i tog, spise kake og kose seg. For alle de som har barn er det ekstra stas å vise fram de små kledd i sin beste stas. I år er det vår siste feiring av nasjonaldagen som foreldre med barn i grunnskolen. Det må være lov å si at jeg feirer det også. 


Min yngste datter gav tidlig beskjed om at hun ville ha bunaden på seg på denne dagen. Det synes jeg er flott. Herlig at denne flotte festdrakten blir brukt. Hva er vitsen med et så fint plagg hvis det blir hengende i  garderobeskapet hele tiden? Vi har allerede hatt anledning til å iføre oss bunad denne måneden. I helga brukte vi begge nordlandsbunaden, hennes er blå og min er grønn.


Jeg fikk min nydelige bunad da jeg var nesten 15 år gammel til konfirmasjonsdagen. Dette var et stort økonomisk løft for mine foreldre. En bunad koster mellom 15-25 000 kroner. Mamma må ha vært veldig bestemt på at dette var viktig, siden hun gjennomførte å få sydd bunaden til meg. For det var dyrt, veldig dyrt for vår familie med seks barn i den mest kostnadskrevende alderen. 


Bunaden min er av et annet ullstoff enn min datters bunad, men ellers er de ganske like. Sølja mi er ganske unik, jeg har ikke sett noen som har likens.
Den har liksom en liten prinsessekrone øverst festet til et hjerte og lange remser i intrikate mønstre med sølvskjeer som henger ned. Vakker, synes jeg. Dagens standard er runde i formen, og du kan velge mellom oksidert sølv og sølv med gullskjeer.

Men tilbake til overskrifta. Hvorfor tvangstrøye når jeg tydelig skriver at jeg setter så pris på bunaden min? Min datter er slank som et siv og bunaden sitter helt perfekt på henne. Alle vi voksne damer som har en bunad i skapet har samme spørsmålet når vi skal ta den på oss. Passer den i år? I bakhodet har vi noen bilder og ikke minst enkelte følelser som vi husker fra sist vi brukte den. Er den like stram om livet og brystet? Og like varm?


Bunadstoffet er av en sådan beskaffenhet at det gir ikke etter. Ikke noe stretch her, nei. Stoffet gir ikke etter så mye som en millimeter en gang. Jeg tok ut bunaden med bange anelser i år også. Tenkte tilbake til fjorårets konfirmasjon og mintes at det hadde jo gått greit å ha den på, sånn noenlunde i hvert fall. Dessuten føler jeg meg alltid fin i den. Og i år har jeg jo trent to ganger i uka på treningssenteret. Så jeg hadde et lønnlig håp om at det muligens hadde krympet livmålet litt, i det minste. For mitt "nåløye" er midjen. Bunaden er ikke lagt ut (omsydd) noe siden jeg fikk den. I mange år gikk det helt fint, men noe har skjedd. Heldigvis fins det en nødløsning, bunaden har nemlig legg eller folder med hekter i livet.  For å si det sånn er det lenge siden hektene har vært i bruk. Det gir noen cm man kan utvide livmålet med, uten å måtte sy om bunaden. Vel, jeg vrikket meg inn i den, og bare det gikk med et nødskrik. Og jeg måtte bare innse at livmålet ikke har minket, virker nesten motsatt. Så var det vesten. Og da grep panikken meg, for dette kjentes traaangt! (Mest panikk for at jeg ikke hadde planlagt noe annet å ha på meg! Ikke lett å finne noe i skapet når det er et kvarter til vi skal kjøre avgårde.) Men - jeg fikk hektene på vesten igjen, forkleet og sjalet på og alt sølvet. Alt dette mens jeg syntes det var litt tungt å puste naturlig. Hvordan skulle jeg klare å sitte i bil i en time og så sitte til bords i flere timer?


Jeg klarte det, og jeg følte meg ganske fin. Det var ulidelig varmt i lokalet med sola skinnende rett inn vinduet. Så stakken måtte løftes opp på knærne med forkleet pent over. Jeg overlevde og jeg hadde det kjempehyggelig i konfirmasjonen.


Det beste var å komme heim, kle av seg bunaden, slippe ut et lettelsens sukk og henge den pent opp.
Men nå MÅ bunaden syes ut, det er ingen bønn lenger. Tror det koster bra mye å få det gjort, men det er nok verdt pengene.


Vi er mange bunadsdamer som har det slik. Man gruer seg for å ta den på og gå med den. Noen i familien har til og med bunaden hengende i skapet, for den passer ikke lengre. Fornuftig, sier jeg bare.
I morgen er det 17. mai, og jeg sitter og tenker på om jeg skulle kle på meg bunaden.  Tror jeg får sove på det. 

God 17. mai, alle sammen!

Eva Annie :-)