Dessverre like aktuelt..

Snart er det tid for å slippe geitene ut på beite igjen.

Som alle har fått med seg gjennom media er det landbruksoppgjør for tida. Tilbudet til bøndene var så stakkarslig lavt, at bondeorganisasjonene brøt før forhandlingene var kommet i gang. Hver dag kommer det reportasjer om bøndenes aksjoner mot staten, bl.a. blokkeringer av innganger til møllene og meierier både i sør og nord. Det er jo mest markeringer for at folk skal få øynene opp for at matproduksjon ikke er noe selvfølgelig som bare er det. Det fører nok ikke til mangel på brød til 17. mai.

Mai er fløtens, egget og melets måned, synes jeg. Is og bløtkake til 17.mai, konfirmasjoner, feiring i hele Norges land. Tenk deg hva matlaging hadde vært uten disse råvarene. Hva kan erstatte dette?

Egentlig burde bøndene stoppet levering av melk og egg i 14 dager. Da hadde det merktes i butikkene. En smule panikkstemning i de tusen hjem. Men bonden vil ikke ramme forbrukerne. Det er jo dem vi lever av, at de kjøper produktene våre. Det er regjeringa vi vil filleriste. Senterpartiet også, dessverre..

Jeg føler avmakt og mismot. Er det vits å si i fra? Samtidig vil jeg stå på barrikadene og rope ut. Motet kjem vel tilbake etter hvert.

Nedenfor legger jeg inn et leserinnlegg jeg hadde i avisa i fjor i april/mai. Det er sørgelig nok like aktuelt i år som i fjor.

Vi kan ikkje spis olja eller penga!

Takk og pris for raseriet og engasjementet til enkeltmennesket! Da jeg så nyhetsinnslaget på dagsrevyen 27/4 på ”trauste-pålitelige-nøytrale” NRK, blei jeg ramma av et hvitglødende, nordnorsk raseri.

Mats Gilbert sa nylig i et tv-intervju at de som har et mikrofonstativ har makt til å nå ut til massene med sitt budskap. Denne makta kan brukes eller misbrukes. Det er jeg veldig enig i. Det er dessverre sant at de som redigerer nyheter har størst makt (tv, aviser). De kan vinkle en ”sannhet” for å få fram sitt skjulte budskap for at folk skal nikke og si: Ja, sånn er det. Det er ikke nøytralt og objektivt, media skal selge og vinkler gjerne en sak til fordel for den ene parten eller for et bestemt syn.

Hva er saken? Jo, det var, ordrett sitert: ” Den oversubsidierte norske bonden” som skulle kreve enda mer penger ved det kommende lønnsoppgjøret på bekostning av norske skattebetalere. I dette innslaget var det framstilt at den stakkars skattebetaleren eller forbrukeren må ta regninga for dette. To ting gjør meg eitrende sint. Det ene er at folk gis oppfatninga av at bonden sitter med sugerøret i statskassa og suger penger rett inn på kontoen. Og det andre er at maten er så dyr. Vet dere hvor stor del av en liter melk bonden får betalt for? Det er en lusen prosentandel. Hvorfor er osten, melka og smøret så dyrt, da? Det er alle mellomleddene, fra melka forlater tanken på gården til den når ut i butikken, som suger til seg kronene som forbrukeren betaler for en liter melk.

Jeg er jo så ”heldig” å være en ”oversubsidiert bonde”. Da jeg gikk i fjøset i morges og melket geiter, fant jeg ut at innslaget på dagsrevyen ikke kunne stå uimotsagt. Opp på barrikadene, bønder! Brøl i mikrofonene! Ikke la oss bli trådt ned av rikskanalens patetiske, spekulative spark til ei heil yrkesgruppe. Vi er viktig, vi produserer mat til folk! Vi kan ikke spise olje, kredittkort, aksjer og penger. Alle trenger ordentlig mat å putte i munnen.

Og det er ikke slik at vi bare får slengt subsidier etter oss. Vi må pent søke om produksjonstilskudd gjennom en nøye utregnet, kontrollert, vurdert og (over)dokumentert søknadsprosess.

Tror dere at bøndene har ei så ufattelig god årslønn? Gjennomsnittsårsinntekten er fra 150 000 til 250 000. Vi fikk noen få tusenlapper i lønnsøkning i forrige lønnsoppgjør (HURRA!!), som kjapt ble spist opp av økte gjødsel- og kraftfôrpriser og drivstoffkostnader.

I følge Statistisk sentralbyrå var i 2009  28 % av bøndene uten positiv inntekt, dvs. underskudd.

Hva er en bonde?

Som bonde planlegger du driften av gården, steller dyra, dyrker jorda, utfører annet praktisk arbeid og har ansvar for økonomi og kontorarbeid.

Hvor mange yrkesfag kan vi plassere på bonden gjennom punktene over?

Får bonden betalt for hvert fag som utføres?

Hadde du vært fornøyd med å tjene drøye 200 000 kr. i året? Gidder ikke en gang å nevne hvor mange arbeidstimer bøndene har i året. Men med en arbeidsdag som begynner kl. 05.15 og slutter rett før 23.00, hverdag som helg, så kan du jo selv begynne å regne.

Ah, tenker du: Typisk; sytete bonde som klager over hvor fælt de har det.

I EU har realinntektene til arbeid i jordbruket gått opp med 5,3 % fra 2000-2009. I Norge har realinntektene til bonden gått ned med hele 25,9 %.

Kilde: ABCNyheter.no 7. mai 2010

Men for å være litt seriøs: Hva om vi bare legger ned jordbruket over hele landet? Det er tydeligvis (i følge bl.a. NRK dagsrevyen og minst to politiske partier) for dyrt å produsere mat i alle våre grisgrendte strøk, der ingen skulle tru osv.

Hva er konsekvensene?

Hva med selvforsyning? Se for deg et Norge som importerer all mat utenfra, alle er lykkelige over den billige og gode maten. Hva om det blir knapphet på ressurser, krig og konflikter, naturkatastrofer der alle land vil beskytte sin egenproduserte mat? Da kan vi sitte der med alle oljepengene våre og tigge. Tenker maten vil bli ganske dyr, etter hvert som etterspørselen stiger. Hvor er bonden og fiskeren? Du finner dem nok, – på museum.

Den største samfunnsfienden er likegyldigheten. At vi skal være så overmett der vi sitter foran våre 60 tommers flatskjermer, at vi er mer engasjert i den neste som kastes ut av farmen på tv2, enn av samfunnet rundt oss.

Jeg tror at den norske bonden trengs, men da må lønnsomheten, samt respekten for yrket opp.

Ellinors vise (utdrag)

Tekst : Klaus Hagerup  Melodi : Sverre Kjeldsberg Ka e det som æ drømme om.  At æ en dag ska våkne opp og vite  at arbeidet æ leve med  e mykkje, mykkje meir enn det å slite. Og dæm som har en liten gård,  nån kyr og ei gjeld dæm ikkje klare.  Æ drømme at dæm får en vår  dæm bruke te nå` meir enn det å spare.