Les Misèrables, like aktuelt
på 1800-tallet som i 2012.
I går var alle på jobben på en trivelig kollegatur til Tromsø.
Det startet med fantastisk god mat på Steakers, før vi dro til Hålogaland Teater for å oppleve forestillinga Les Misèrables av Victor Hugo.
Jeg hadde hørt at det var ei lang forestilling med bare sang, så det var lurt å oppdatere seg på handlinga på forhånd. Må bare si at jeg husket ganske vagt hva det handlet om, så jeg var en lynkjapp tur innom wikipedia, vår tids "leksikon", for å få litt mer info.
Jeg hadde hørt at det var ei lang forestilling med bare sang, så det var lurt å oppdatere seg på handlinga på forhånd. Må bare si at jeg husket ganske vagt hva det handlet om, så jeg var en lynkjapp tur innom wikipedia, vår tids "leksikon", for å få litt mer info.
Ellers hadde jeg bare hørt godord om HT`s nordnorske tolkning av musikalen Les Misèrables, så forventningene var høye.
Teater er en egen verden, mange ganger bedre enn film. Det er så nært, både menneskene på scenen, orkesteret som spiller og atmosfæren, du kan ikke unngå å bli grepet.
Handlinga var ikke vanskelig å forstå selv om det bare var sang. Det var skildring av slaveri, den dypeste nød, prostitusjon, utnytting, død, maktmisbruk, revolusjon, trofasthet, kjærlighet, vennskap, ja hele livet beskrevet på noen timer.
Skuespillerne var imponerende dyktige, både de voksne og de unge. Rørende å se på lille Cosette som skrubbet golv og sang om mamma i himmelen.
Émile Bayards illustrasjon fra Victor Hugos roman i 1862
Jeg glemte å se på stjernene, Hans Marius Hoff Mittet, Jardar Johansen, Haldor Lægreid, Iren Reppen, og det var fordi jeg levde meg så inn i personene de spilte.
De gav liv til den rømte straffangen Jean Valjean, politiinspektør Javert, den revolusjonære Marius, studentlederen Enjolras, den enslige mora Fantine som tvinges ut i prostitusjon, de unge jentene Eponine og Cosette, ekteparet Thènardier som drev ei kro, Gavroche og alle de andre.
De gav liv til den rømte straffangen Jean Valjean, politiinspektør Javert, den revolusjonære Marius, studentlederen Enjolras, den enslige mora Fantine som tvinges ut i prostitusjon, de unge jentene Eponine og Cosette, ekteparet Thènardier som drev ei kro, Gavroche og alle de andre.
Sangen og musikken bar hele handlinga, og "I dreamed a dream" ((jfr. Susan Boyle btw.) gikk igjen i hele musikalen.
Jeg hørte både latter, sukk og snufsing fra salen, så det var ikke bare jeg som ble berørt. Uforglemmelig, storslagent, kraftfullt, rett og slett bare fantastisk.
Underveis satt jeg og tenkte at dette burde jo 10. klassen min fått oppleve. Tror vi må prøve å få til en bytur med ungdomsskolen, så de får med seg en teateropplevlse. Det er ikke likt noe annet vi kan by dem.
Det slo meg også at tross 1800-tallskostymer og rekvisitter, så er handlinga i musikalen like aktuell. Dessverre. I mange land er det sosial urettferdighet, maktmisbruk, despoter, mennesker som kjemper blodige kamper for et bedre og verdigere liv. Håp eller håpløshet, kjærlighet eller hat, liv eller død. Er det ikke det livet handler om?
Ikke rart jeg våkna opp i morges med en melodi i hodet og en sangstrofe jeg ikke kunne plassere. Den hang igjen fra gårdagens Les Misèrables. :)
Hilsen fra Eva Annie
Underveis satt jeg og tenkte at dette burde jo 10. klassen min fått oppleve. Tror vi må prøve å få til en bytur med ungdomsskolen, så de får med seg en teateropplevlse. Det er ikke likt noe annet vi kan by dem.
Det slo meg også at tross 1800-tallskostymer og rekvisitter, så er handlinga i musikalen like aktuell. Dessverre. I mange land er det sosial urettferdighet, maktmisbruk, despoter, mennesker som kjemper blodige kamper for et bedre og verdigere liv. Håp eller håpløshet, kjærlighet eller hat, liv eller død. Er det ikke det livet handler om?
Ikke rart jeg våkna opp i morges med en melodi i hodet og en sangstrofe jeg ikke kunne plassere. Den hang igjen fra gårdagens Les Misèrables. :)
Hilsen fra Eva Annie
