Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

lørdag 19. oktober 2013

Folket har talt. GET OVER IT!


                                                               Bildet er hentet fra internett.

Før jeg kaster meg over dagens "tema": Se for deg følgende scenario; lørdag morgen. Klokka er rundt ni. Man sitter med en nylaga vanilla kaffe à la Nescafè i sofaen i velkommen ensom majestet med hundene rolig pustende i hver sin sofa. Morgenpliktene er unnagjort - skyss av eldstedattera til bussen, foring av hestene, og innfanging av ei veldig klok hoppe som har overlista meg gang på gang og var ute av hestegjerdet igjen  for n`te gang det siste døgnet! Gid jeg hadde vært "velsignet" med dumme hester og hunder. Mine er hakket for kloke og kreative ang. alternative løsninger for å få tak i frihet og mat..! (Neida, jeg er stolt av mine foretaksomme dyr - Beauty and brain, sir æ bare!)

Vel, nok om det! Jeg tror lykken for meg i hverdagen er å sitte alene en hellig morgentime på en fridag. Å slå på tv er helligbrøde. Jeg tillater kun lyder som during fra vedovnen, lyden fra oppvaskmaskinen og snorking fra hundene. Det er så godt med denne formen for mental hvile, en altfor sjelden luksus i en travel hverdag. Derfor er den desto mer dyrebar. Jeg tror særlig det er det å ha et "tomt" sinn, som ikke er nådd å bli fylt med inntrykk fra tv, radio, stemmer fra familien, gjøremål og alt det andre vi fyller dagene våre med. Det er godt å sitte å være litt morratrøtt, reflektere litt over livet og kjenne at man er til. Denne lørdagen varte det i nøyaktig 1 time. Svigersønnen min var ute og lekte med Flax i snøen, og søstra Fame blei ellevill og brøt stillheten, da ho oppdaga broren i vilter lek med Julian. Julian stakk innom og prata litt før han gjorde meg oppmerksom på at det sto en brun hest ved trappa vår. :P Urgh! Da var det bare ut å få ho tilbake til hestebeitet, spikre og sikre gjerdet - på nytt. Jeg er ennå ikke sikker på hvor ho kommer ut, men nå har jeg lagt noen feller, så jeg skal nok klare å finne det ut. Innen jeg kom inn var yngstedattera stått opp, Friends sto på for fullt og ho trente litt hund innimellom tv-seeinga. "Mamma, se!" Ja, ja, så heldig man er som har ungene så nærværende og aktive.

Vi har forresten fått full vinter med snømåking, frosne bildører, og yttergangen fylt opp med skuterdresser, varme boblejakker, skjerf og votter. Snøen kom den 14. oktober og ble liggende. Heldigvis (for en gangs skyld!) hadde vi rukket å skifte til vinterdekk på èn av bilene, tatt inn hagemøblene og alle blomsterkrukkene. Men jeg har ei våt hesje fullt av gammelt, gjennomtrukket gress som står og griner glissent og nedsunket mot meg, hver gang jeg går og henter ved bak huset. Ja, ja, så ble det sånn i år. Gresset nådde aldri å tørke ordentlig i august, da det regna annen hver dag. Vel, vel, man kan jo ikke lykkes med alt.

Tilbake til temaet; Folket har talt. Get over it! Det handler sjølsagt om politikk. Jeg har hele tida vært veldig skeptisk mot at landet skulle få ei blå/mørkeblå regjeringsmakt. Men folket har talt: Et stort fleirtall av befolkninga vil heller ha ho Erna og ho Siv framfor han Jens & co. 

Jeg har stukket hodet i sanda og har ikke villet vite alle detaljene om regjeringsbygginga og de utnevnte statsrådene. 

Men nå er det på tida å rista sanda ut av øyan og håret og se realitetene i øynene. Lærer og Frp-politiker, blonde Sylvi Listhaug skal bli Landbruksminister. Nå skal jeg være VELDIG korrekt og ikke sparke/skrive nedsettende om mitt eget kjønn og en person jeg ikke vet noe om. Sånt synes jeg vi alle skal holde oss for god for. (Jeg feila vel allerede da jeg skrev blonde...? Har hårfarga noe å si? Vel, jeg er vel ikke bedre, da. Hmm.)

Så er det Frps Solveig Horne (mørkhåret) som Barne- og Likestillingsminister. Der har jeg vanskelig for å konstruere korrekte, nøytrale setninger. Så det skal jeg heller ikke gjøre: Hvordan er det mulig for henne å uttale at jenter/kvinner er like ansvarlig i en voldtekt som overgriperen/overfallsmannen?????!!!! Og fortsatt stå ved det hun sa, riktignok mer moderert, men dog! Hvor mange barn/jenter under den seksuelle lavalder blir voldtatt i Norge pr. år? Reelle tall og mørketall? Hva vet hun om det å være offer, skammen, fornedrelsen, den grusomme opplevelsen og det å skulle tørre å fortelle noen om det, anmelde det og gå gjennom avhør og rettssak? Hun har med dette satt oss minst 50 år tilbake i tid, i en mørkealder der dette var tabu og offeret var enda mer stigmatisert og mistenkeliggjort som umoralsk, utfordrende, "legger opp til det sjøl". Hun skal være barnas talskvinne og vaktbikkje....!

Jeg frykter for at enda færre kvinner og jenter orker å anmelde en voldtekt etter dette. Og partileder Siv Jensen sier at Solveig Hornes uttalelser er uproblematisk for henne...! Hva?! Snakk om å stikke hodet i sanda og fraskrive seg ansvar. Og jeg minner på om at seinest i august anmeldte ei ung, tillitsvalgt jente i Frp to andre mannlige tillitsvalgte for voldtekt, etter at hun ble med dem til ei leilighet etter at de hadde stått på en politisk stand. Så alle unge jenter i Frp: Ikke bli med andre mannlige Frp-er hjem. Du kan regne med at du blir skjenket full og voldtatt. Er det her jentas ansvar kommer inn? Å ikke gå hjem til fremmede menn etter en kveld på byen er vel de fleste enige i om kan være litt dumt, men å gå sammen med noen du jobber i lag med og stoler på...? 

Jeg syns menn bør bli forbanna på Siv og Solveig: For de to regjeringskvinnene mener tydeligvis at menn er laverestående vesener som ikke kan styre seg og ikke forstår at et nei betyr et nei! Dere kan ikke for det, rett og slett. Jeg synes det er fornærmende og at noen bør si klart fra til de to; at sånn ønsker vi IKKE å bli framstilt. Voldtekt er og blir overgriperens ansvar, ene og alene!

Klokka er halv ett og jeg bør gjøre noe annet enn å blogge på denne fine lørdagen. Men jeg er IKKE ferdig med å kommentere regjeringa og konsekvensene av folkets valg. Jeg har litt å si om landbrukspolitikken også, men det tar vi en annen dag. 

Tar gjerne i mot engasjerte kommentarer på blogginnlegget, for og i mot. Lenge leve ytringsfriheta!

Eva Annie