Endelig pensjonist!

 Tenk, jeg er blitt pensjonist!

Torsdag 17. juni kl. 15.00 pakket jeg de siste tingene fra skrivebordet mitt på Straumfjordnes skole.

Det har vært mye å sortere og kaste; etter 36 år som lærer hadde jeg samlet på mye rart. Jeg hadde til og med tatt vare på elevarbeider fra den første tida som lærer i småskolen på Nordkjosbotn skole. Gøy å lese i og mimre over. Jeg tok ned takkebildene av flotte konfirmanter i sin fineste stas, som har pynta opp rundt kontorvinduet mitt. De skal få plass i et eget album som jeg kan kikke i når jeg er i mimre-modus.

De siste ukene har vært hektiske; retting av tentamen, karaktersetting og mange turer, blant annet. Det har vært full fart helt til siste slutt. Ikke noe hvilehjem, akkurat. Men sånn er det jo å jobbe som lærer i 100% stilling. Aktivt og hektisk, til lykkelige elever går ut av døra mot to måneders uendelig sommerferie.

Jeg fikk så fine gaver og gode ord, både fra ansatte og elevene. Så takknemlig for en nydelig avskjed med de fineste menneskene, både de små, mellomstore, ungdommene og de voksne ved skolen.

Mange klemmer ble det også, som vi stjal oss til i disse antiklemme-koronatidene.

Jeg gleder meg til å sakke tempoet, styre med det jeg selv vil, og stå opp og legge meg uten å tenke på at jeg må være våken og opplagt til neste skoledag.

De som kjenner meg vet jo at jeg ikke blir å sette meg i sofaen og tvinne tomler. Det er rett og slett ikke meg. Neida, det blir nok mange store og små prosjekter ute og inne. Hagearbeid, håndarbeid, oppussing, hestestell og ridning, og tur med den gamle hunden vår, Timmy, så lenge han orker. Og jeg kommer til å gå mye tur, både etter veien, i skogen, i fjæra og på fjellet. Det er garantert. Jeg håper på ei god helse i alle henseender. Kanskje kan jeg lære noe nytt også? Litt reising blir det nok også. Finnmark er ett av målene. Tenk at jeg ikke har vært i Hammerfest ennå.. I og med at jeg er gift med en opprinnelig finnmarking er det sannelig på tide å utforske den kysten nærmere.

Dagen etter skoleslutt var jeg ute på min sedvanlige morgentur med Timmy. Det småregna og sola brøt gjennom etter hvert. Det duftet fra skogen og fuglene kvitret og var opptatt med sine sommerlige sysler. Jeg kjente at stresset slapp taket i pusten og musklene ved tanken på at ingen jobb ventet etter helga. Nå er jeg blitt pensjonist!

Det blir spennende å kjenne på den følelsen i slutten av august når jeg vet at skolen er startet opp igjen. Kanskje jeg blir å savne den tilværelsen kjempe mye? Jeg likte virkelig å være lærer; bli kjent med elevene, se dem utvikle seg i "alder og visdom" og være en viktig støttespiller for dem og foreldrene deres.

Det kan jeg tenke på når jeg plukker blåbær i skogen eller rir en liten tur på Fenja.

Takk for denne gang! :)