Bildet er hentet fra internett.
Denne uka har rommet så mye, og nyhetsbildet har vært prega av statsbudsjett, skolenedleggelser og busskapringa, som fikk en så tragisk utgang.
Busskapringa prega nyhetene i dagesvis og vi synes alle at det var helt forferdelig for de uskyldige ofrene og deres familie og omgangskrets. Hadde min datter blitt drept under slike omstendigheter, hadde jeg vært helt fra meg av raseri og vanvittig sorg. Jeg tenker fortsatt på for en ubeskrivelig grusom opplevelse de tre måtte ha, mens de opplevde at den ene etter den andre blei angrepet, skadet og drept, og at de ikke kunne flykte vekk derfra.
Men veien fra våre tanker og følelser i øyeblikket og til reaksjonene som blei postet skriftlig og gjennomtenkt på utallige facebookstatuser (+ kommentarer på avisenes artikler), er det et kvantesprang.
Selvsagt skal gjerningsmannen stilles til ansvar for det han har gjort. Og, ja - fengslene våre er som hotellrom å regne i sammenligning med fengselsceller i utlandet OG vi har ordentlige rettssaker med forsvarere og ukorrupte dommere.
Men det er helt merkelig at akkurat samme dagen som hendelsen skjedde, poppet det opp statuser som Jeg elsker Norge, Beskytt det norske flagget, Ja til å bruke korset i alle sammenhenger og lignende statuser der man fremhevet det norske, enestående, fantastiske samfunnet. Underforstått: Vi hegner om vårt land, ellers vil det bli overtatt av utlendinger som kommer til å ødelegge det helt, utnytte oss stakkars "sosialistiske", godtroende nordmenn på det groveste og tråkke på flagget vårt.
Enda verre er den ekle følelsen jeg får av at særlig flagget (og teksten som er lagt på !) er brukt i denne sammenhengen. For det er nemlig de samme ordene som nasjonalistiske retninger, som nynazistene i landet vårt, har som retorikk. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til 22. juli og terroristen/gjerningsmannens tro og lære: Beskytt det norske, vi er unike, la ikke muslimene overta Norge. Det er skremselspropaganda at "vi har snart sharialovgivning i Norge, om dette fortsetter".
Jeg blei så bedrøvet over å lese disse statusene som dukket opp hos mine ellers så hyggelige facebookvenner. Samtidig utrolig provosert, oppgitt og motløs. Noen av delingene var så grimme at jeg ikke orket å lese ferdig. Jeg bare gremtes innerst i mi sjel over innholdet.
Er vi så historieløs at vi allerede har glemt at vi selv trengte noen å flykte til da det var krig i Norge? Tenk hvis nordmennene som flyktet til Sverige hadde blitt nektet innreise på grensa? "Dere får ikke komme til Sverige, fordi VI må betale med våre skattepenger for oppholdet deres. Og tenk om dere begår forbrytelser her mens dere oppholder dere i vårt land!" Svenskene slapp oss inn, takk og pris, pleide nordmennene, gav mat, beskyttelse og husly. De kunne godt nektet siden Sverige var nøytralt; Hitler likte neppe at norske motstandsfolk unnslapp hans lange fingre. Det kunne fått alvorlig konsekvenser for Sverige om krigen hadde vart enda lengre. (Svenskenes innsats står det forresten lite om i historiebøkene..)
Vi glemmer at det ikke er lenge siden vi selv trengte en storebror som vi kunne søke ly og beskyttelse hos oss.
En annen ting slår meg: Det må jo være ekstrem fremmedfrykt som gjør at folk plutselig blir så nasjonalistiske. Og det er jo litt rart. Nordmenn elsker jo å dra til utlandet, særlig til sørligere deler av vår klode. Vi er klimaflyktninger! Vi drar med største selvfølgelighet til varmere strøk bort fra vår hjemlige vinterkulde og forventer den beste service vi kan få og at alt skal legges til rette for oss. M.a.o. utlendinger er heilt ok i sine egne hjemland, så lenge de ikke kommer hit. Da blir vi mistenksomme, trangsynte, gjerrige og ...rasistisk.
Men det er ikke slik at jeg tror at alle som postet disse flaggstatusene, er rasister. Jeg tror ikke at alle har tenkt over konsekvensene av sine tastetrykk og delinger på sosiale medier. For samlet virker alle disse utrykkene som ren hets av ei utsatt gruppe; nemlig asylsøkerne. Ja, egentlig innvandrere og flyktninger også. Når vi treffer disse på gata ser vi bare HUDFARGA. Er det en som er adoptert til Norge, snakker kav norlending og er oppvokst med brunost og fotballturneringer? Er det ei som er gift med en nordmann? Er det en asylsøkerskråstrekpotensiellmordervoldtekstforbryter, fordi han er mørkhudet? For det er jo INGEN nordmenn som begår drap, utøver blind vold eller voldtar... Det er bare å åpne Dagbladet eller VG, så ser vi det motsatte nesten hver dag, dessverre.
Hvordan er det for asylsøkere, og spesielt barna til asylsøkerne, å bevege seg utendørs etter denne hetsen? Ikke særlig hyggelig, tenker jeg.
Jeg er ikke så godtroende at jeg trur at vi har en perfekt asylpolitikk og at alle asylsøkere er hyggelige og snille, uten onde hensikter. Asylpolitikken svikter på mange måter, og vi ser i slike saker som dette at mye kunne vært gjort for å forhindre en slik tragisk hendelse, bl.a. skikkelig oppfølging via psykiatrien.
Og jeg PRESISERER at jeg elsker det norske flagget og landet mitt, men jeg deler det ikke på facebook, især ikke på 17.mai. For da får det nemlig en helt annen betydning enn man har tiltenkt det. Koneskvens og bevisstgjøring, det er det det handler om.
OG - jeg sier ikke at jeg sitter på SANNHETEN, det er sikkert massevis av ulike meninger om det her temaet. Men jeg benytter meg bare av min rett til å ytre min mening. Det kan du også fritt gjøre, siden vi bor i et land der det er en selvfølgelig rettighet, og at du ikke blir forfulgt og fengslet for å si din mening.
Men vi har en moralsk plikt til å veie våre ord og heller bruke saklige argumenter når vi ytrer oss.
Midt i all min tristesse og skuffelse over menneskeheten dukket det opp noen klare, tydelige røster som tok helt klart avstand fra hetsen. Min facebook venn, Vivian, sa klart fra at de som hetset hennes venner ville hun blokkere og fjerne fra vennelista. Jeg har ikke gjort det. Jeg trur på en second "chance". Men hvis noen blir støtt av mitt innlegg, så er dere hjertelig velkommen til å blokkere meg på facebook. Så kan vi heller møtes face to face over en kopp kaffe i stedet. ;)
(Jeg er allerede blitt blokkert en gang i forrige uke for mine frittalende uttalelser til en tidligere fb-venn, så jeg trur nok jeg overlever det.)
Til min lettelse var det mange av mine fb-venner som modererte seg i sine delinger og kom med kommentarer som formildet mitt inntrykk av dem.
Forfriskende og befriende var det også å lese innlegget i Bodø Nu.
http://bodonu.no/hvordan-klarte-vi-a-bli-verdenshistoriens-kjipeste-smaligste-mest-mistenksomme-og-gjerrigste-lille-drittfolkeslag/
Bildet er hentet fra internett.
Jeg ønsker dere alle en fin lørdag med noen strofer av landsdelens egen nasjonalskald, Halvdan Sivertsen.
Sommerfuggel i Vinterland
Æ så dæ i går på gata
Da byen lå kald å stor
Æ så du va ny i livet
Og æ så du va ny i nord
Og mora di bar en koffert
Med alt d ho eide i
Og du gikk å bar på hennes drøm
Om en gang å få bli fri
Og du ga mæ et smil
Sommerfugggel i vinterland
Ingen får ta fra dæ
Fargan du visste mæ
Og må drømmen du bær bli sann
Sommerfuggel i vinterland
Og mora di bær på minna
Om alt d ho har forlatt
Ho vet ikke om ho ser igjen
Han som de tok ei natt
Nu hold ho dæ fast i handa
Så gjør ho dæ varm og go
Ho håpe du e velkommen hit så såran en gang skal
gro
Og du ga mæ et smil
Sommerfuggel i vinterland
Ingen får ta fra dæ
Fargan du visste mæ
Og må drømmen du bær bli sann
Sommerfuggel i Vinterland
Æ håpe vi tar imot dæ
Æ håpe du slæpp å frys
Æ vet du kan gi oss farge og latter og liv og lys
Æ så dæ i går på gata
Da byen lå kald og stor
Og æ så du va ny i livet
Og æ så du va ny i nord
Og du ga mæ et smil
Sommerfuggel i vinterland
Ingen får ta fra dæ
Fargan du visste mæ
Og må drømmen du bær bli sann
Sommerfuggel i Vinterland
Med vennlig hilsen Eva Annie
