Hestelivet

 Hestelivet gjennom mange år.

Etter at vi hadde hatt geitegården i Lakselvdalen i et par år, kom tanken opp om vi skulle skaffe oss hest. 

Vi var blitt introdusert for islandshesten gjennom tre foreldrepar i yngstedatterens klasse. De var entusiastiske og erfarne hesteeiere som viste oss de gode egenskapene til islandshesterasen.

Det ble først til at vi fikk ei ung hoppe og hennes føll fra Trollvik i Kåfjord på fòr for å oppleve denne hesterasen. 

Etter at hoppa Fenja f. Leirfjord ble vurdert av hestekyndige folk fant vi at vi skulle kjøpe henne. Føllet på to år ble solgt videre.

Da Fenja var fire år ble hun innridd og hun ble et spennende tilskudd til resten av dyrebestanden på gården. Vi hadde lite erfaring med hest, men fikk god bistand og mange råd fra de aktive medlemmene i Islandshestklubben Vikingur.

Fenja er først og fremst min hest, vi passer godt sammen. Hun foretrekker tur framfor trening på ridebanen. Hennes tempo og gemytt passer meg perfekt. Hun er kald i hodet, dvs. rolig i de fleste situasjoner, ikke nervøs og skvetten av seg. Fenja kan være litt humørsyk av seg, som de fleste hopper kontra vallaker, og hun liker best å bestemme selv. Hun har jo vært den ubestridte lederen i hesteflokken i mange år. Men hun gir seg veldig fort overfor rytteren når hun får en klar beskjed. 

Det ble drevet målrettet avl på hesterasen i Balsfjord, og Fenja ble først parret med den premierte hingsten Balder f. Gjelsten og senere Floi f. Husavik, begge med de ypperste genene som kunne frambringes i Norge på den tida. Balder var mørk av farge, mens Floi var hvit.

Avl Selnes Gård - Balsfjord

Floi fra Husavik

Fenja fikk tre flotte hingsteføll, alle med forskjellige farger og gemytt. 

Jarpur ble født midt oppå en fòrdunge en kveld i mai 2008. Det var en kald kveld, så Oddmund tok det nyfødte føllet oppi ei trillebår inn i stallen, mens mora kom ruslende etter. Jarpur, som betyr brun, utviklet seg til å bli en stødig og lydig ridehest og hadde et vennlig sinnelag overfor både hester og mennesker.

Gladur ble født natt til den 25. mai for 12 år siden. Mora var veldig beskyttende overfor føllet og han var litt sky i starten. 

Han har alltid vært en håndfull, men en ivrig og glad hestepersonlighet. Han er arbeidsvillig på ridebanen og på tur, og er en nysgjerrig og intelligent vallak. 

Jeg har aldri opplevd at han har bitt eller sparket noen. Han kan nesten sette andre hester for lite på plass. Det førte ofte til at mer aggressive hester i større flokker stadig yppet seg uten at han tok igjen. Likevel hadde han god selvtillit og fikk mange gode hestevenner som han lekte med.

Villingur (uttales Vitlingur) ble født tidlig en morgen i mai da vi kom fra fjøset en tidlig morgen. Da var det bare å skynde seg inn og vekke de andre, slik at de fikk ta del i vårens vakreste eventyr. Brødrene hans sto forundret og bivånet begivenheten, uten helt å forstå hva som var på gang. Balder er også far til Villingur.

Her er noen foto og filmsnutter fra Villingurs fødsel og tida etterpå:

Benjamin er en god kompis som passer på.

Villingur, ca 1 år gammel.

På det meste hadde vi fem egne hester i flokken vår.

Da vi solgte gården og flyttet til Nordreisa, valgte vi å beholde to av hestene; Fenja og Gladur.

Nå har vi bodd fem år her og flytter til Kvæfjord. Hestene ankom dit i kveld og har funnet seg til rette på det nye sommerbeitet.

Vi ser fram til å kose oss med hestene i sommer. Det blir nok mange flotte rideturer etter hvert.

Her er de akkurat kommet seg på hengeren, klar for 6,5 timers kjøretur langs E6.

Endelig framme. Her blir det mange late sommerdager med å spise, rulle seg, galoppere og kikke på forbipasserende som rusler på veien.

Takk for oppmerksomheten!