Babylykke på fire bein.

Så er det på`n igjen. I fjøset er det kommet trillinger og et "enebarn". Det betyr at vi går i møte ei tid med mye nattevåk  (for min bedre halvdel), masse ekstraarbeid, noen kompliserte fødsler, antakelig, men masse kos og spenning når de små melder sin ankomst. 

En nybakt førstegangsfødende med sine små. Hun stelte med dem som hun aldri har gjort annet hele sitt liv. Fascinerende å se hvor instinktivt de passer på og gjør alt riktig fra første sekund.


Den første geitekillingen som blei født markerte startskuddet for denne tida, og er alltid like morsomt.


Idag blei det født trillinger, tre hvite nøster. De to første var av ganske normal størrelse og rask til å die mora. Nr. tre var bittelita, puslete og ustødig på beina og skjønte overhodet ikke hvordan den skulle finne spenen til mora. Så den trengte litt ekstra omsorg, måtte holdes til juret, til den fikk sugerefleksen igang. Med litt prøving og feiling forsto den instinktivt hva det dreide seg om. Sulten er den beste læremester, pleier jeg å si. Etterpå så jeg at hun fant fram til spenen på egenhånd og patta iherdig.

Den erfarne trillingmora sjekker om "banet" får til å spise.


For oss blir det med andre ord mye handarbeid, som de sa i gamle dager når noen fikk spebarn i huset. 


Alt vil dreie seg om å gi best mulig stell til mor og barn. Og vi vet at det kommer til å bli veldig travelt med omtrent100 geitemødre som skal nedkomme i løpet av et par måneder. Det blir mange grytidlige morgener og seine kvelder før vi er ferdig med alle fødslene.


Jeg gleder meg allerede til i morgen med å se hvordan det går med Lille Mini. Skal prøve å få tatt noen fine bilder av henne.


Fin lørdagskveld ønskes dere alle fra Eva Annie!

Gode kolleger - gull verdt!

 Dette utrolig vakre maleriet av Chagall synes jeg passet godt til tittelen på blogg-innlegget mitt idag. Det viser litt av hvem jeg er, bl.a. en mangfoldig hverdag som også viser kommunikasjon mellom mennesker. Syns jeg, da. Kanskje du ser noe helt annet??

Hva betyr gode kolleger i hverdagen vår?

For meg personlig betyr det veldig mye. At jeg kan gå på jobb uten å grue meg, kan si hei til alle og prate om stort og smått jeg er opptatt av. Jeg vet at jeg blir ivaretatt og sett og kan gjøre jobben min i trygghet, få utfolde og utvikle meg i det jeg kan best. Vi har verdens beste arbeidsplass, pleier vi å si. 

Og vi har en fantastisk sjef. Hun er et unikum, varm og menneskelig, et økonomisk vidunder, interessert, seriøs og kunnskapsrik, pådriver, framtidsretta, respektert, et arbeidsjern som gir mer enn 100 %. Man kan lage ei lang liste over adjektiv som passer på henne. Hun ser alle, både ansatte og elever, og har plass til alle typer mennesker og har stor tro på folk. Alle disse tingene gjør at vi alle på jobb er veldig glad i henne og setter stor pris på henne. 

Man får arbeidsglede av å være sammen med henne og blir inspirert til å yte sitt beste. Ja til og med tørre å prøve ting man slett ikke kan så godt.

Jeg tror det er grunnen til at vi tar så godt vare på hverandre på jobben vår. Er det motbakker, så går vi i lag. Er det glede og suksess for en, så jubler vi  alle og gleder oss over det. Latter, gode historier, noen spøker og en god del fleiping gir trivsel, arbeidslyst og ekstra energi.

Selv den første uka etter nyttår, som er knallhard for store og små å komme seg gjennom, så har det vært trivelig å begynne på`n igjen.

Ønsker dere en fin torsdag kveld videre! I morgen er det helg.             :-) Eva Annie

Tantegull

Tantegull eller bestemorsgull, jeg tror det er de samme følelsene som kommer fram i nærkontakt med disse små. Kunne selvfølgelig også skrevet bestefarsgull og onkelgull.. :-)

På julaften var jeg så utrolig heldig å få være i lag med to tantegull, en stor og ei lita. Storebror venta spent på at julegavene skulle bli åpnet, syntes vi voksne var sååå trege med å spise og rydde opp etterpå. Ikke nyttet det å mase om å få åpne en gave heller, mamma var standhaftig. Beundringsverdig!

Den lille pia, som nettopp hadde fylt 1 år, visste ikke hva hun ventet på, bare at mamma var så travelt opptatt at hun ble overlatt til tante og søskenbarn imens.

Hun er skjønn og har en 1-årings uskyld og nysgjerrighet. For å avlede henne fra å se etter mamma, gikk jeg rundt med henne på armen og kikka på alle julenissene og englene som sto rundt omkring. Den lille prata mye, men det var ikke særlig vi forsto av det. :)

For å drøye tålmodigheten hennes litt lenger satte vi oss ned med noen gamle leker, bl.a. ei lita dokke og ei blå plastikk-køyeseng. Denne leken kunne hun! Natta, på hodet i senga, stå opp igjen, gå litt rundt på bordet med dokka (med godt grep rundt dokkas føtter og hodet ned, men det var jo en ubetydelig detalj!) og det samme om igjen mange ganger. Fornøyelig for oss begge og så fint å få leke med ei lita pie med blått barneblikk på verden. Snakk om å leve bare i nuet. Det var mange minner som kom strømmende, etter mange års lek med mine egne døtre, da de var små.

Hun oppdaget etter hvert mobilen min på bordet og fikk låne den ei stund. Det var tydelig at hun visste nøyaktig hva den skulle brukes til, de små fingrene trykka på knappene som en proff og rett som det var holdt ho den opp mot øret og sa hallo.

Denne stunden med den lille gav så mye glede, det ble et ekstra lite lys i jula. 

Nå tror du kanskje at jeg ønsker meg barnebarn? Slett ikke; jeg synes de unge skal ta seg tid til å fullføre utdannelse og få seg jobb før de får barn. Men jeg sier selvfølgelig ikke nei takk den dagen barnabarna måtte komme. :-)

Idag har jeg begynt å rydde ut jula. Juletreet gikk først ut døra, de andre juletingene skal snart finne veien tilbake til eskene sine og loftet.

Vi har overlevd to tidlige morgener, riktignok etterfulgt av middagshvil etter endt arbeidsdag. Onsdager har jeg fri, så dette ble et kjærkomment hvileskjær etter nyttår. Arbeidsoppgavene står i ei endeløs kø framover, men det er bare å ta en ting av gangen, så kommer vi nok i mål. Tentamensbunkene jeg har jobbet med i dag har minket i løpet av ettermiddagen.

I morgen er familien enige om at vi skal ha pinnekjøtt til middag etter at vi har hatt noen dager med "normal" hverdagsmat.

Jeg gleder meg til lysere dager. Sola er på tur tilbake til oss, sakte, men sikkert. 7. februar lyser den på huset vårt, om det er klarvær.

Ha en fortsatt fin kveld, alle som sliter med å snu døgnet på rett kjøl! Eva Annie