Ufrivillig trim er også trim.

Mil etter mil etter mil....

Trening er viktig for meg i år. Og siden mars måned har jeg prøvd å trene på Nordkjosbotn Treningssenter, i hvert fall to ganger i uka, ca en time hver gang. 

I forrige uke ble det bare to kortøkter på en knapp halvtime, og da valgte jeg å bare bruke tredemølla for å få opp kondisen. Jeg får målt pulsen mens jeg løper og går, og i følge skjemaet bør jeg opp i 120 slag for å nå fatburneffekt for min alder. Jeg ligger på 75 slag gjennomsnittlig... På slutten av økta kommer jeg over 95 slag, dvs. fatburneffekten for en 80-åring! Ja, ja. Må jo bare flire der jeg springer i vei og sliter for å nå opp til 80-åringen.

Mandag i forrige uke var jeg på nettverksmøte for NyGIV i Tromsø på IT-seneteret. (Verdt et blogginnlegg bare det, men skal ikke belemre dere med detaljene av mine observasjoner ang. lærernes utvikling av teknologisk kompetanse innen data. Vi er totalt akterutseilt. Før vi har lært oss det siste "nye", er dette gammeldags og avleggs og det er kommet noe nytt, som vi bare burde hatt i skolen. For det er nemlig bare så FANTASTISK, lurt og pedagogisk, sier it-konsulenten. Kjenner at det begynner å klø, snart kan lærerne erstattes..)

Men nok om det. Jeg kjørte i lag med gubben til byen, siden han hadde noen ærend der. Sa at han kunne bare dra heim før meg, for jeg kunne sitte på med noen andre tilbake til Balsfjord. Uansett, vi misforsto hverandre. Da jeg gikk av med busslomma ved E8 var han ikke der. Han var fortsatt i Tromsø. Hva skulle jeg gjøre? Vente eller begynne å gå de 7 kilometerne hjemover? Jeg hater å vente, så jeg begynte å gå. Heldigvis var det nydelig solskinn, ikke vind, jeg hadde solbriller, ingen pc-bag å bære på og ganske behagelig fottøy.

Det eneste minuset var at jeg hadde kjøpt masse frukt som jeg hadde i skulderveska. Men så blei jeg i hvert fall ikke å dø av sult, da. Strikkinga hadde jeg også med, så jeg kunne stoppe ved en av hyttene som ligger langs veien, sitte på verandaen og strikke, mens jeg ventet på skyss. Nesj, det var bare å gå om jeg skulle nå heim. Og - jeg kjente at jeg var blitt i ganske god form. Det er en bratt og lang (!) bakke opp Lakselvdalhøgda, så det merket jeg godt. Oppmuntret tenkte jeg på at dette er som ei god økt på tredemølla, kanskje pulsen når til 70-åringens fatburneffekt?

Neppe, og over høgda er det en lang nedoverbakke, så det var jo ikke så veldig anstrengende akkurat.

Jeg brukte ca. en time på turen. 

Ca. 10 minutter etter at jeg kom inn døra heime, kom gubben heim. Ja, ja, dagens treningsøkt var unnagjort i alle fall. :-) 

Kanskje man skulle tenke det samme når en støvsuger gulv, hiver ut teppene, skifter sengeklær? Trening i stedet for kjedelig husarbeid.

:-) Eva Annie

Tannrasp, en ny erfaring.

Forrige onsdag fikk vi besøk  fra Laksvatn Dyrlege, Ursula Schopf. Hun skulle foreta enn tannrasp av hoppa vår, Fenja. Hun fyller 10 år i mai og hadde aldri før hatt noen form for tannbehandling. Så vi var nokså spente på hvordan dette skulle gå. Det er ikke så lett å forklare en 350 kilo tung hest at dette ikke kommer til å bli noe ubehagelig.


Ursula ankom, smilende og blid, og vi tjora Fenja i stallen. Hun blei etterhvert ganske urolig og utålmodig og sto og skrapte med framfoten i golvet. Kunne formelig se at hun lurte på hva som sto på. Kommer ingen og saler på? Jeg vil ut og ri en tur!


Ursula klargjorde utstyret og forklarte nøye hva hun kom til å gjøre. Det var lærerikt å høre på, man blir aldri utlært når man har hest.
Først fikk Fenja ei beroligende sprøyte/bedøvelse. Det gikk bare noen få minutter før hodet hennes slappet av og begynte å henge litt. Vi satte på ei "tanngrime", en slags kjevelås som gjorde at Ursula kunne romstere inne i munnen på hesten uten at den klappa tennene over fingrene hennes. Det gjør utrolig vondt når en hest biter, det kan jeg skrive under på.

Det ser litt ubehagelig ut med tanngrime, men det er helt nødvendig, og vondt gjør det nok ikke.

http://www.hestekur.no/index.php?id=16 Forannevnte link forteller om hestens tenner og hvor viktig tannstell er.
Ursula fortalte at hun nylig hadde vært på et tannraspekurs i Oslo og fått viktig faglig påfyll. Hun fortalte at tannrasp kaltes tanndesign, intet mindre. Fint skal det være. :)

Ursula sjekket tennene til Fenja. Ei ubhagelig arbeidsstilling. Du skal ha god rygg for å jobbe med hest.

Så raspet hun ned skarpe kanter, så de ble fine og jevne. Det gikk utrolig fint og Fenja takla det helt flott, ingen sak å gå til tannlegen med henne. :-) Ursula opptrådte så rolig og hestevant, at det ble trygt både for hest og eier.


Til slutt fikk sønnene til Fenja også en titt inn i munnene sine og en vaksinesprøyte hver. Jeg synes det gikk utrolig bra, men så er de jo verdens kjekkeste hester også, da. (Sa myrsnipa..., he, he!)

Ha en hestlig kveld! Hest er best, uten tvil. :-)

Vennlig hilsen Eva Annie