Ufrivillig trim er også trim.

Mil etter mil etter mil....

Trening er viktig for meg i år. Og siden mars måned har jeg prøvd å trene på Nordkjosbotn Treningssenter, i hvert fall to ganger i uka, ca en time hver gang. 

I forrige uke ble det bare to kortøkter på en knapp halvtime, og da valgte jeg å bare bruke tredemølla for å få opp kondisen. Jeg får målt pulsen mens jeg løper og går, og i følge skjemaet bør jeg opp i 120 slag for å nå fatburneffekt for min alder. Jeg ligger på 75 slag gjennomsnittlig... På slutten av økta kommer jeg over 95 slag, dvs. fatburneffekten for en 80-åring! Ja, ja. Må jo bare flire der jeg springer i vei og sliter for å nå opp til 80-åringen.

Mandag i forrige uke var jeg på nettverksmøte for NyGIV i Tromsø på IT-seneteret. (Verdt et blogginnlegg bare det, men skal ikke belemre dere med detaljene av mine observasjoner ang. lærernes utvikling av teknologisk kompetanse innen data. Vi er totalt akterutseilt. Før vi har lært oss det siste "nye", er dette gammeldags og avleggs og det er kommet noe nytt, som vi bare burde hatt i skolen. For det er nemlig bare så FANTASTISK, lurt og pedagogisk, sier it-konsulenten. Kjenner at det begynner å klø, snart kan lærerne erstattes..)

Men nok om det. Jeg kjørte i lag med gubben til byen, siden han hadde noen ærend der. Sa at han kunne bare dra heim før meg, for jeg kunne sitte på med noen andre tilbake til Balsfjord. Uansett, vi misforsto hverandre. Da jeg gikk av med busslomma ved E8 var han ikke der. Han var fortsatt i Tromsø. Hva skulle jeg gjøre? Vente eller begynne å gå de 7 kilometerne hjemover? Jeg hater å vente, så jeg begynte å gå. Heldigvis var det nydelig solskinn, ikke vind, jeg hadde solbriller, ingen pc-bag å bære på og ganske behagelig fottøy.

Det eneste minuset var at jeg hadde kjøpt masse frukt som jeg hadde i skulderveska. Men så blei jeg i hvert fall ikke å dø av sult, da. Strikkinga hadde jeg også med, så jeg kunne stoppe ved en av hyttene som ligger langs veien, sitte på verandaen og strikke, mens jeg ventet på skyss. Nesj, det var bare å gå om jeg skulle nå heim. Og - jeg kjente at jeg var blitt i ganske god form. Det er en bratt og lang (!) bakke opp Lakselvdalhøgda, så det merket jeg godt. Oppmuntret tenkte jeg på at dette er som ei god økt på tredemølla, kanskje pulsen når til 70-åringens fatburneffekt?

Neppe, og over høgda er det en lang nedoverbakke, så det var jo ikke så veldig anstrengende akkurat.

Jeg brukte ca. en time på turen. 

Ca. 10 minutter etter at jeg kom inn døra heime, kom gubben heim. Ja, ja, dagens treningsøkt var unnagjort i alle fall. :-) 

Kanskje man skulle tenke det samme når en støvsuger gulv, hiver ut teppene, skifter sengeklær? Trening i stedet for kjedelig husarbeid.

:-) Eva Annie