Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

lørdag 7. juni 2014

Service, så uvurderlig og synlig

Jeg har opplevd to eksempler på dårlig service, den ene egentlig ubetydelig og den andre grov, ja direkte rasistisk. Begge skjedde i Harstad, byen i mitt hjerte.



Forrige helg reiste jeg og min yngste datter fra Nordkjosbotn til Borkenes til mine foreldre, via Harstad med buss. Det var en nydelig dag der vi fikk se Troms på langs fra sin beste side. En hyggelig busstur der vi hadde en halv times stopp i Harstad, før vi skulle fortsette til Kvæfjord. 

Jeg hadde kikka gjennom bagen min og oppdaga at jeg hadde glemt å ta med ei ekstra bukse. Så vi dro innom Kappahl i bysenteret ved torget for å se om jeg fant meg ei ny bukse der. Jeg tenkte jeg kunne kjøpe meg en lett tights, siden det var så fint vær. I og med at det var kort tid til bussen gikk, satte jeg kursen rett mot kassa og ekspeditrisen, ei voksen dame med brunt, langt hår, og spurte om de hadde tights. Hun ekspederte en kunde og så bare kort på meg, alvorlig uten et smil, før hun fortsatte med å småprate med kunden, muligens ei vennine eller en bekjent. Okei, hun har det travelt, så jeg ventet litt, tenkte jeg. Hun gjorde fortsatt ingen tegn til å svare, så datter mi sa til meg at vi går bare og kikker på egen hånd. Vi så gjorde, men jeg kjente at jeg begynte å bli temmelig irritert. Fant ingen tights, så i stedet for å lete på måfå med dårlig tid, gikk jeg tilbake til kassa. Forrige kunde gjorde seg ferdig og gikk, og vi sto to kunder ved disken. Jeg gjentok spørsmålet mitt med på nytt, begynte til og med med et "Unnskyld, har dere..." osv. for å å gjøre det klart at jeg var en høflig kunde som hadde et spørsmål. Hun kasta et kort blikk på meg, uten et smil, ignorerte meg og tok i mot klærne fra den andre kunden. Da tenkte jeg: Om hun hadde hatt hundre tights og hevet etter meg ville jeg ikke kjøpt en eneste en! Makan til uhøflig opptreden av en butikkansatt! Det verste er at det var ikke ei uerfaren ungjente som jeg glatt hadde unnskyldt. Jeg vedder forresten på at ungjenta hadde smilt og svart på spørsmålet mitt, mens hun hadde ekspedert den andre kunden! Dette var ei godt voksen dame, muligens til og med daglig leder, og hun har så mange viktige, lokale kunder som hun ekspederer at hun trenger ingen gjennomreisende turister i den fine butikken sin. Muligens tjener hun så godt at hun ikke trenger pengene jeg kunne lagt igjen der. Er det rart at Harstad sakker akterut, i forhold til Finnsnes, Narvik eller Tromsø, hvis de behandler besøkende på denne måten?! OG - jeg vet at dette er unntaket, ikke regelen for hvordan de butikkansatte i Harstad behandler kundene sine. For før jeg gikk innom Kappahl, var vi en kjapp tur innom en butikk som selger jakt-, våpen og fiskeutstyr oppi gata ved siden av Harstad Tidende. Da jeg gikk til disken, ilte ei voksen, smilende dame/ekspeditrise til og spurte om det var noe jeg ønsket. De hadde ikke det jeg kom for, men jeg takka for svaret. Det var ikke før jeg forlot Kappahl, at det gikk opp for meg for en kontrast det var mellom de to forretningene.

Ja, ja, med uforetta sak gikk vi på bussen  til Borkenes, på bussterminalen, jeg fortsatt temmelig kok forbanna innvendig på den usle servicen jeg hadde fått på klesbutikken. Det var en del passasjerer som skulle være med, og noen med utenlandsk utseende. Borkenes har asylmottak, så det var ikke noe rart i det. Rett før bussen skal kjøre, kommer det springende en mørkhudet mann og spør om dette er bussen til Borkenes. Hvorpå bussjåføren svarer i en irritert og spydig tone: Ja, ser du ikke det på skiltet?!

Jeg kjente bare at hjertet gjorde et hopp i brystet mitt, sa han virkelig det??! Mannen skyndte seg å bruke kortet, duknakket og raskt, og fant seg et sete rett bak meg. Var jeg forbannet fra før, blei jeg ikke mindre forbannet av den ignorante, rasistiske, totalt uakseptable opptredenen av en offentlig tjenesteperson, ansiktet utad for busselskapet!! Hva er skjedd med Harstad?? Er alle i serviceyrket så sløve, bortskjemt og forvent at alminnelig høflighet er unødvendig å bruke tid på overfor andre som bruker tjenestene deres? Jeg skjemtes der jeg satt, på vegne av Harstad, busselskapet og hvite, skinnhellige nordmenn. At det går an. Ville jeg eller en hvit turist blitt svart på samme måte? Det tror jeg ikke. Det verste var at bussjåføren stoppa på Bergseng for å ta på ei dame som spurte et "dumt og kronglete" spørsmål om bussruta. Han skjønte ikke helt hva hun sa, men etter et par runder forsto de hverandre. Han var verken ekkel eller uhøflig mot henne; var det for at hun tydeligvis var en innfødt, hvit harstadværing?

Jeg fikk tid til å tenke de 20 minuttene det tok å kjøre over Kvæfjordeidet. Denne gangen skulle ikke dette gå meg forbi, glemmes og kastes i likegyldighetens søppelkasse. Han skulle få høre, når jeg gikk av bussen. Så da vi skulle gå av, sa jeg følgende: "Med all respekt, jeg likte ikke måten du svarte den mørkhudede unge mannen som kom på bussen i Harstad. Da han spurte om dette var bussen til Borkenes, kunne du svart han ordentlig på det!" Bussjåføren blei ganske rar i fjeset, og svarte: "Men æ sa jo ja." Da måtte jeg påpeke at det var måten han sa det på, tonen han brukte. Den spydige "Ser du ikkje det på skjeltet??" Jeg fortsatte med å si at alle busspassasjerer som kan betale for seg, har samme rett til å bli behandla med respekt og høflighet. "Du må huske på at du er i et serviceyrke og skal behandle alle likt. DU er busselskapet sitt ansikt utad". Han bare nikka spakt med hodet, hvorpå jeg avslutta med: "Tusen takk for turen!" Eksemplets makt, tenkte jeg, selv om tonen var temmelig iskald..

Huff, ja. De to episodene skulle jeg helst vært foruten. Det hører med til historien at da vi tok bussen tilbake til Harstad på søndag, var det en annen bussjåfør. En helt annen type, sprudlende og blid. Han ønsket oss en god tur til Harstad og fortsatt god søndag, Så alle er ikke like, heldigvis.

Grunnen til at jeg har våknet opp, er sikkert flere. Men jeg leste i avisen for flere uker siden at HIL (Harstad idrettslag, fotball, herrer) hadde en kamp som blei resolutt stoppa av kapteinen på HIL. Grunnen var en rasistisk kommentar fra en tilskuer mot en mørkhudet fotballspiller på banen. Kapteinen forlangte at vaktene viste tilskueren bort før kampen kunne fortsette. Dette fikk han en utmerkelse for i ettertid. Det blei lagt merke til. 

Sakset fra HT:
TIlskueren som kom med rasistiske tilrop under kampen mellom Harstad og Moss 4. mai er blitt utestengt fra Harstad stadion i tre kamper, skriver Nordlys.
BAKGRUNN:
Det skriver styret i klubben i en pressemelding.
- Vi håper at både han og alle andre har lært noe viktig av denne hendelsen. Verdier som likhet, menneskeverd, respekt og mot, står som fyrtårn i alt vi jobber med i et inkluderende idrettslag som Harstad IL, skriver klubben i en pressemelding.
HIL har vært i kontakt med tilskueren som kom med rasistiske ytringer til Moss-spiller Emmanuel Nii Ashitey Amarh både på muntlig og skriftlig. Han har beklaget sin oppførsel på det sterkeste.
- Vi har registrert at vedkommende spiller har beklaget egen oppførsel og tilrop overfor den aktuelle tilskuer, og vi har mottatt både telefonisk og skriftlig beklagelse fra tilskueren som angrer seg sterkt. Han har fått en kraftig lærepenge, og fremstår som en oppriktig angrende synder, som vi håper og tror aldri vil gjøre noe lignende igjen.
Klubben trekker fram sin kaptein, som de mener har vært både snarrådig og modig.
- Samtidig har denne saken fått nasjonal oppmerksomhet i debatten om og arbeidet mot rasisme innen idretten, og vår kaptein Simon Johansens snarrådige, modige og respektfulle opptreden står fram som et flott eksempel for oss alle, mot rasisme "

Eksemplets makt. Jeg blei både rørt og stolt, da jeg leste det, over at noen er så klar og tydelig i en slik lederrolle. Særlig siden fotball er litt macho, og de i lang tid har et stort problem med rasistiske kommentarer mot spillere. Ikke gi opp, tenker jeg. Ringer i vann. Alle kan gjøre en forskjell. Må skyte inn, at det var raseriet som tok meg denne gangen, vanligvis er jeg ganske stille og beskjeden i slike situasjoner, og kommer på i ettertid alt jeg BURDE sagt... (Del gjerne innlegget om du syns det er verd :)



Nå skal jeg vaske hus, rette tentamener og rake i hagen. Ha en fin pinsehelg, alle sammen! :-) 

Eva Annie