Jul; ei tid for ettertanke og refleksjon.

Året 2015 ebber ut, bare et par dager til, så skriver vi 2016.

Spennende...! Dette året vi legger bak oss har bydd på gledelige og mindre gledelige overraskelser og hendelser, utvikling på mange felt og arbeid, - både mentalt og på alle tenkelige måter.

Jeg elsker utvikling. Det verste jeg vet er å stå i ro, enten det er i kø på en flyplass eller på et venterom. Men det samme gjelder livet generelt. Jeg elsker forandring, at landskapet endrer seg, møte med nye og gamle venner, reise til nye steder, prøve nye aktiviteter, utfordringer og opplevelser. 

Samtidig er jeg veldig glad i det velkjente, tradisjoner, rotfast som jeg er. Men jeg kan slå rot mange steder og så lirke røttene pent opp og plante dem ned et annet sted. Nytt landskap, nye mennesker!

Jula er ei tid for tradisjoner. Især julaften MÅ foregå slik vi er vant til, ellers føler vi at vi har gått glipp av noe. I alle fall for meg og yngstedatter mi. 

Det er langsom julefrokost med varm kakao og egg mens vi sitter i pysjamas (for min del stillinogs og trøye i merinoull) foran tv i ei julepynta, varm og ryddig stue. Julestrømpen må være på plass for nytelse senere. Og høydepunktet på formiddagen er selvfølgelig "Tre nøtter til Askepott" på Nrk. Jadda, vet det! Vi har sett den maaange ganger, men det er like koselig hver gang. Min bedre halvdel sukker oppgitt hver julaften, men såpass får han finne seg i. :)

Det er noe med forventningene og minner om mange julaftener før denne. Den gode, hjemlige stemninga, tryggheten og de gode følelsene en går og bærer på som en ekstra verdifull julegave. 

I år var vi fire stykker til bords rundt juleribba her hjemme. Eldstedatter med mann oppholder seg i Texas for tiden og koser seg glugg i hjel der med hans familie og deres julefeiring.

1. juledag dro vi på julebesøk til Kåfjord på to dagers overnatting. Vi trosset storm- og skredvarsel og kom oss vel fram til ei hyggelig feiring hos svigerfamilien. Det blei mye historiefortelling, latter og inntak av mer deilig julemat og drikke, til langt på natt. Storfamilie passer meg best med støy og samtaler på kryss og tvers. Hundene var også med, og de laga sin dose med støy innimellom. :P Herlig!

Jeg fikk tid til et trivelig vennebesøk dagen derpå, det gir gode minner å ta med seg videre. 

OG; - så fikk vi hilse på det nye babytilskuddet i familien; Julian ca 6 uker. Noe så nydelig for en tante å få lov å holde! Perfekt munn, nydelig myk babyhud og så søt. Og omtrent ikke et kny fra den lille. Helledussen, sier jeg bare. <3 Koselig var det også å hilse på hans tre stolte storesøsken. Det blir ei egen julestemning med barn til stede. 

Vel heime til egen seng og late romjulsdager har jula så langt vært nesten perfekt. 

Siden det har vært dødelige tornadoer på gang i Texas, så har vi vært temmelig urolig her hjemme. Men vi har fått jevnlige meldinger om at de har det bare bra "over there". Det stemmer nok, men jeg fant ut at tornadoen hatt lagt en by ved Dallas i ruiner, og denne byen var under en times reise unna der mine er.. Huff, men nå har visst tornadoene roet seg. Det er bare vanlige vinterstormer på vei.. 

Ja, ja, det var en juleferierapport så langt. Kos dere videre i disse fine romsjulsdagene. :-)

Vennlig hilsen Eva Annie

Første feriedag

                     Første feriedag.

Jeg liker det ordet. Se på klokka om morgenen 05.59 og vite at det er mulig å sove lenge, lenge. Stå opp, fortsatt litt groggy i hode og kropp. Lørdag, ekstra god tid og kun løse planer om gjøremål jeg kan ta fatt på.

                

Det har vært en ekstrem vår for meg personlig. Og kun på det arbeidsmessige planet. Å ha avgangsklasse og i tillegg være sensor i et skriftlig eksamensfag for første gang er ekstremsport. Jeg liker å ta meg tid med det som skal gjøres og ha noenlunde "skyvbare" tidsfrister. Det har jeg bare kunnet glemme denne våren. Jeg har vært superstrukturert, selvdisiplinert til karakteren 6 og unnlatt å ha slappe dager. Det har vært arbeid 24/7 siden påske, egentlig, men i sær fra 23. mai og til igår. 

Enda gjenstår et jobbmøte i neste uke, samt litt mer rydding/sortering/vasking av arbeidspulten min. Så er det avslutning onsdag kveld med den herlige gjengen av ungdommer som jeg har hatt gleden av å følge i tre år på ungdomsskolen.

Men i dag; første feriedag. Te og frokost på terassen i lett overskyet vær og solgløtt gjennom trærne, så "elle melle" litt over hva som skal gjøres først av koselige ting. Har ei facinerende bok som er påbegynt; Drømmehagen av Barbara Claypole White. Lese litt i den før dagen begynner på ordentlig, kanskje?

             Mona holder meg med selskap .

Det er dette som er ferie for meg. Vi har nok av andre prosjekter som står i kø og venter, men sommeren er ikke nådd St. Hans, og det er ei uendelighet av tid å ta av, virker det som.

Rydding og hiving av ting og tang som har hopet seg opp og stått på modning/lagring. Vi kastet i fjor, i år fortsetter vi. Ren mentalhygiene, synes jeg. Så SKAL jeg male videre innendørs og utendørs. Men det første som skal skje er hagearbeid. Nå først, tenker du! Her oppe i dalen, ca 91 meter over havet, ligger snøen lenge. Og så kald og våt som denne våren har vært, så har gresset og trærne langsomt blitt grønne.

Enhver som har hage kjenner til arbeidet som venter til enhver tid; luking, planting, graving, gjødsling og vanning. Men det er stort sett et veldig hyggelig arbeid, som gir et resultat man har glede av til langt utover høsten.

 Noen stauder blomstrer uansett hvor neglisjert de er blitt.

Nummer 1 arbeid i dag er å sette opp et 
strømgjerde på hestebeitet. Det begynner å grønnes ved elva, selv om det har gått sakte. På tide at hestene får nye omgivelser å gresse på.

Kos deg med lørdagen din, uansett hvor du er og hva du skal gjøre. :-)

Med vennlig hilsen Eva Annie

Hvor blir tida av?

Våren er her. 

I dag forteller kalenderen at det er 25. mai og 2. pinsedag. Været har "innfridd" her nord med den sedvanlige pinseria; dvs kald vind, kuldegrader på natta og sludd og snø enkelte høytliggende steder.

      Hagen har endelig tint fri for snø, og rakingen er påbegynt.

Men for meg personlig har det ikke betydd stort. Jeg har jobbet intenst innendørs med retting av elevbesvarelser og er veldig fornøyd med at jeg har klart å overholde mine egne, selvpålagte tidsfrister.

Fame, cockeren min, har løpetid, og det har jo skapt en del "støy" fra Timmy, blandingshunden vår. Resten av familien er så vant til det, at det går av seg selv med vanlige rutiner. Dvs. lufting hver for seg, sitte i buret i stua hver sin gang og så videre. Altså hundene! Godt at det er et halvt år til neste løpetid.

                                 Timmy, hva skjer`a?

Overskrifta antydet at tida har løpt fra meg. Det har den så absolutt. Forrige blogginnlegg var i desember i fjor og det er akkurat 5 måneder siden.

Og mangelen på blogginnlegg som er lagt ut, betyr ikke at jeg IKKE har hatt noe å skrive om. Tvert i mot; det har nesten vært for mye som har skjedd. "Men akk så lite tid...". :-)

Jeg synes at vinteren har vært innholdsrik og spennende. Blant annet har jeg vært på en herlig kollegatur til skiparadiset Levi i Finland, vært på mange fine turer av forskjellige slag, deltatt i trivelige familie-sammenkomster, og har satt i gang artige, private prosjekter som jeg har prøvd meg på. 

Slikt som forfatterkurs og eksperimentet "Er det overhodet mulig å slanke seg etter fylte 55 år?" Svaret er at det er det absolutt. Bunaden passer veldig fint, noen bukser er altfor vide (Yes!!), og oppskrifta på suksessen er såre enkel: 

Bildet er lånt fra internett.

Helt vanlig mat, litt magrere pålegg, masse frukt og grønt, litt fett som margarin, olje eller fløte, kun en porsjon middag, hyppige, små mellommåltider, nesten null  inntak av sukker og søtsaker, drikke rikelig med vann og noe trim. 

Det er egentlig etter Grethe Roede-oppskrifta, men jeg har ikke veid mat, bare telt ca. kalorier til måltidene.

Da har man en diett som fungerer og varer, ikke minst. Det viktigste er å unne seg noe godt inn i mellom, eller så vil man kanskje få en kjempesprekk. Min første Verste Fiende er søtsaker. For å "lure" kroppen min til å tro at jeg har fått noe søtt, har jeg drukket 1- 2 glass sukkerfri brus nesten hver dag. Ikke det smarteste, mener nok noen. OG - jeg er klar over helserisikoen, men målet helliger midlet. Noen sjanser må man jammen kunne ta. Sykdom kan man få uansett.

Verste Fiende nr. 2 er dårlig vær. "Huff, må jeg ut å gå ut i dag? Det regner jo." Heldigvis for meg så har jeg to glade turvenner som har gir blaffen i dårlig vær, så ut på tur har jeg kommet meg. Til og med antydning til jogging enkelte ganger! En times-tur flere ganger i uka hjelper både på humør og div. andre ting. Stor helsebonus uansett vekt! Anbefales på det sterkeste.

Meg og Timmy på tur.

Den første uka av slanke/trimmeprosjektet mitt var desidert verst. Matfokus, mat, mangel på mat, sukker, sukker. Til å bli manisk av. Men jeg pøste på med kalorifattig mat og drikke slik at jeg ikke var sulten, men holdt meg på ca. 1800 kalorier daglig. Det er forbausende hvor mye god  mat man kan spise med innhold av så få kalorier! 

Sukker; denne tids svøpe, kan man vel si. Det er jo sukker i alt, nesten! Mangelen på sukker gav meg intens hodepine og jeg følte meg rett og slett dårlig. Men langsomt slapp matfokuset og hodepina taket, jeg følte meg bedre på alle måter og humøret steg til uante høyder. Yes, I`m back! Jeg føler meg rett og slett ti år yngre og bedre på alle måter, både fysisk og psykisk. Og energien er også høy. 

Denne karen byr også på gode trimmuligheter; håper på mange fine rideturer utover våren og sommeren i lag med ham.

OG - jeg har ikke tatt en eneste vitaminpille av noe slag, kun vanlig mat. Er ikke det et tankekors?? Tenk på alle tilbudene av alle mulige slag vi tilbys; omega3, alle slags vitaminpiller m.m.  Hmm. Nei, kast pillene og begynn å spise kortreist, god, norskprodusert mat som kjøtt, fisk og grønnsaker, så trenger man sannelig ikke noe annet.  Til og med vondtene i leddene mine er borte.

Ellers så har jeg noen kreative ideer som jeg skal begynne på i sommerferien. Jeg blir så inspirert av andre som driver på med alskens ting. Ingenting er umulig. Det er bare vi selv som setter grenser for hva vi kan oppnå.

Ha en flott vår, alle sammen!

Vennlig hilsen Eva Annie :-)