Kom mai, du skjønne milde

Å våkne til vår

Av Jan E. Skagen

våknet tidlig morgen
hørte kvitter og fuglesang

også bekken hadde våknet
den gav sin egen klang

jeg lyttet hørte sus
av en bekk i våryr brus

nå vet jeg
den har kommet

det er vår

Dette blogginnlegget starter jeg med et vakkert dikt av Jan E. Skagen. Det passet så godt til mine tanker om mai. Denne fine tida der vi alle går og lengter og venter på at vinteren skal slippe taket. 

Her i dalen er det så utrolig stille. Lite støy fra trafikk. Derfor høres alle lydene fra naturen så utrolig godt. I lang tid har vi hørt orrhanen oppe i skogbrynet. Den har "orret" tidlig og seint, en intens lyd som skal lokke til seg orrhøna og jage bort rivalene. En velkommen lyd, nå nærmer våren seg. 

Når snøen tiner elv og bekkefar, starter en kakofoni av lyd og brusing fra vannet. Og fuglene kvitrer (så det var ei gru, som gutten skrev i skolestilen:). En vakker lyd, som et sangkor med mange solister. Og jeg tenker på at den bærer bud om at småfuglene har overlevd den kalde og snørike vinteren vi har hatt. Og det har vi også, innpakka i varmedress, skjerf, lue og votter.

Snøen og isen har gitt tapt. Og vi har virkelig fått god hjelp fra sola som har skint nesten uavbrutt helt siden påske. Noen overskyete dager og litt regn har det vært. Men ikke mye. Jeg vil heller ha sol enn regn, det innrømmer jeg gjerne. 

I april var jeg litt stor i kjeften, da jeg sa til min bedre halvdel at plenen vår HELT sikkert ville være tint til 17. mai. Nei, det hadde han ingen tru på. Tenk på kor mye sne vi har fått i vinter! Men jeg vet jo at det tiner utrolig fort når det setter i gang. Nå, nå. I dag er det nasjonaldagen og plenen er ikke snøfri. MEN; hagedammen (les: "myggoppdrettet" mitt) er tint fram, bak huset er det nesten ikke snø, og omtrent over halvparten av plenen er tint fram. Men altså, ikke helt snøfri.. ;)

Mai er jobbmåned nr. 1 for oss som har fag i avgangsklasser. (Nåja, det er det fra august til juni, når jeg tenker meg om.) Men i mai er det alvor og full fokus på siste innspurt med eksamener og standpunktkarakterer.

Det har vært et intenst stress de siste månedene, og det har bare vært å holde seg frisk og på bena for å komme i land med alt. Jeg er så utrolig heldig å ha aldeles nydelige elever i 10. klasse, som det har vært en glede å følge. Og det har vært et stort pluss, for å holde motet oppe og arbeidsgleden "i live".

Etter denne uka er jeg helt ajour, men ALDRI på forskudd med gjøremålene, og det er bare tre faglærerrapporter som skal skrives/finpusses og en bokmål-tentamen som skal lages til 8. kl.til neste fredag. (Og rettes etterpå). Men DA begynner jeg å se en ende på arbeidsåret. 

Vel, det gjenstår noen spes.ped.rapporter som skal skrives, samt at jeg høyst sannsynlig får elever opp i muntlig eksamen. Men jeg har senket skuldrene ørlite, i alle fall.

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg fikk tid til alt før. Da hadde vi et stort gårdsbruk som skulle taes vare på og som oftest avlastning i helgene.

Men alt gikk da også. Det er bare utrolig deilig å ha bedre tid nå. Jeg kjenner at jeg har mer overskudd, rett og slett.

 Denne dagen skal tilbringes ute, på tur og på verandaen. Vi er jo blitt lovt 20 grader her nord, så denne dagen skal nytes til fulle.

Jeg ønsker dere alle en strålende feiring av nasjonaldagen vår, enten den er til fjells, i syden, til vanns, etter vegen eller i idrettshaller rundt omkring i vårt vakre land.

Vennlig hilsen Eva Annie :)