Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

onsdag 21. desember 2011

O, jul med ditt førjulsstress og barnlige lyst...

3 dager igjen til jul.... Og enda er det mange detaljer som skal ordnes. Nå er det en god stund siden jeg har hatt tid å blogge.  Men siden skolen har tatt juleferie, så har jeg litt bedre tid her hjemme. 




Jeg elsker de første morgenene etter at vi har tatt ferie. Det er så deilig å sove litt lengre, gå rundt i morgenkåpen, god fyr i ovnen, drikke te og ha kjempegod tid. Fjøsstellet skal fortsatt gjøres unna, men det er bare foring og rengjøring, så det går fort. Vi pleier alltid å vaske litt ekstra i fjøset rett før jul og det skal vi gjøre en av de nærmeste dagene. 


Det meste av juleforberedelser er unnagjort, bare noen få ting gjenstår. Julegavene er pakket og sendt, men jeg må få kjøpt inn et par stykker til. Svigerfar vil vel også ha en liten gave på julaften. :)




Huset er blitt pyntet litt mer for hver helg. Nissegangen er klar, englehylla i kjøkkenet er på plass, skrivebordet i stua har fått litt flere nisser m.m. Joda, det begynner å ligne på jul. Lille julaften tar jeg den siste julevasken. Gjør jeg det for tidlig, når våre firbente familiemedlemmer, Timmy, Fame, Petter og Mona, å labbe ut hele gulvet. 


Vi må selvfølgelig en siste tur til Tromsø. Den yngste i familien skal få ny mobiltelefon, og det er ikke noe enkelt kjøp. Ungdommer er mye mer kritiske og bevisste forbrukere enn foreldregenerasjonen var som tenåringer. Så det har ikke vært noe enkelt valg.. 


OG.... Jeg må bare få det ut: Jeg hater å være i byen rett før julaften. Det er kø, kø, kø. Folk ser så stresset og desperate ut, småunger er ekstra utslitte og kranglete, og det er venting, venting, venting. I bilkø, ved reolene i butikken, på kafeene, overalt. Jeg synes direkte synd på de slitne ekspeditørene i kassa. Det må være helt pyton å jobbe i butikk på denne tida. Derfor pleier jeg å være ekstra høflig og smile ekstra pent til de tålmodige folkene bak kassaapparatene. Tenker de har like vondt i hodet, ryggen og føttene som vi handlende med våre bulende handleposer har..;)


Ja, ja, og dette gjør vi frivillig hvert år, ja, t.o.m. gleder oss kjempemye til!




Men jeg tror det er de hjemlige syslene vi koser oss til. Bake, pakke julegaver, skrive julebrev og julekort, hente fram julepynten fra i fjor, vaske og pynte enda litt mer. Helt til vi får det sånn som vi har sett det for oss. Og de fleste koser seg til de endelig kan sette seg ned med litt god førjulsmat, gløgg eller annen drikke, og bare kose seg. Disse vannhullene, pausene har jeg en tendens til å trekke litt ekstra ut. Man må jo fylle på ny energi, nyte det man har fått til, få tid til å stoppe opp og tenke litt over dette og hint. Ellers går jo jula så fort, og hverdagen er der før en vet ordet av det. Mørketida er jo fin på den måten; vi er nødt til å holde oss mer i ro og senke tempoet.


Derfor stresser vi vel sånn, for å få mer tid til å nyte de rolige øyeblikkene. Paradoksalt, nok.


Så kos deg så mye du kan, det har du fortjent!


Vennlig julehilsen fra Eva Annie