Mai og melankoli

Hva er det med mai som kan gjøre at noen av oss  kan føle oss nedstemt, ja litt 
melankolske. Mai er jo synonymt for våryrhet, glede og forventning. 

Trær er vakre, tidløse og får fram mange følelser.

Bildet er hentet fra internett.

I stedet er det vårslapphet. Kanskje det er været. Været kan man jo alltids skylde på. Det har vært en kald, sur vår (eg. "vinter") så langt denne måneden. Selv politiet gav beskjed om at det ikke ble bøter for å kjøre på vinterdekk før etter 17. mai. Så det er da noe å glede seg over. Det har snødd i flere omganger de første fjorten dagene av mai, men nå må det vel være slutt? 

Mona på verandaen etter det siste snøfallet i mai.

Etter det fine været på 17. mai, har det regnet i bøtter og spann. Det har vært skikkelig "blås-bort-vær". Det blåser i dag også, men sola kikka fram et lite øyeblikk. Jeg har lyst til å gå ut og rake, men gruer meg fordi det er kaldt. I dag fyrer jeg i ovnen for at det skal bli litt lunk i huset. Deilig.


Jeg har gått og fulgt med på tininga av snø og is rundt huset i lang tid nå. Det har gått sakte, men oppkjørselen er i alle fall ikke lenger et gjørmehull. Der er det tint og nesten opptørket. Men plenen er ennå snødekket enkelte steder. Jeg har gått en liten regnogoseringsrunde for å se på rosebusker, stauder og klematisen min. Det er liv i dem! Rosene ved leveggen er blitt mye høyere siden i fjor, så det ser ut til at plassen jeg valgte var helt riktig for dem.

Utsnitt av hagen fra kjøkkenvinduet anno 19. mai 2012.

Jeg pleier jevnlig å kikke innom blogger jeg synes ser interessante ut. Men det er kanskje ikke så lurt å kikke innom hageblogger fra sørligere trakter av landet vårt.. I går leste jeg en fin blogg om en kar som hadde bygget ut og restaurert huset sitt, anlagt en nydelig hage og der han viste fram det siste; en sitteplass ved dammen sin. Det var grønt og fint, plantene var begynt å blomstre og han hadde en nydelig petunia på hagebordet. Her er linken: www.hagesalongen.blogg.no. Jeg har også dam i hagen, men den er ikke helt tint ennå..


Nei, det nytter vel ikke å sitte her og deppe. Det er bare å hive seg rundt, ta på lue, hansker og boblejakke, finne fram riva og spaden, og ta opp litt etterlatenskaper etter hundene. Det er mykje som kjem fram når snyen forsvinn, og alt er ikke like lekkert.


Ha en fin lørdag! :-) Eva Annie

I disse søte kaketider

Akkurat nå er det stor aktivitet i mange hjem med forberedelse til konfirmasjon. Det er mange lister som skrives og krysses av for hvert gjøremål som er blitt utført. Og noen lettelsens sukk unnslipper for hver gang. Det er ett år siden jeg var i samme situasjon, så jeg husker det godt.

Kakebakinga er noe av det viktigste man planlegger, synes jeg. De fleste spør venner og familie om hjelp. Man "setter bort" kakebakinga, som det heter. For man har som regel nok med klargjøring av lokaler, ordne festklær, vaske og rydde før gjestene ankommer m.m.


I år ble jeg ikke spurt, men jeg bakte ei kake likevel som jeg tok med til konfirmasjonen vi var buden i. :) Jeg elsker å bake og pynte kaker! Vanligvis får man ønsker om man kan bake en spesiell kake eller ens egen favoritt.
Jeg pleier å bake Sachertorte, ei berømt kake fra Østerrike. Det er litt jobb med den, men så blir den ganske spesiell også. 


Denne gangen hadde jeg bladd i Teknologisk Forlags Store Kakebok og valgte ei rullekake. Tittelen er Piskota med valnøtter. Oppskrifta er ungarsk, og den er noe spesiell i og med at det ikke er mel i deigen. Det sies om Piskota at den kom til det ungarske hoff i slutten av det 15. århundre da kong Matthias giftet seg med prinsesse Beatrix, datter av kongen av Napoli.

Dette er ei herlig nøttefylt kake med pisket romkrem.

INGREDIENSER
Kaken:
4 egg, skilte
75 g sukker
1 ts pulverkaffe
2 ts mørk rom
90 g valnøttkjerner, finhakket
Fyll:
3 dl kremfløte
1ss mørk rom
2 ss sukker
Pynt:
200 g kokesjokolade
valnøttkjerner


1. Pisk eggeplommer og sukker stivt. Løs opp kaffepulver i rom, visp inn i eggeblandingen.


2. Stivpisk eggehviter. Bland forsiktig inn finhakkede nøtter i eggeblandingen, deretter eggehvitene. 


3. Ha røra i form ca. 36x25x1 cm, smurt og papirkledd. Stek i 180 grader i 15-20 min.


4. Kaka tas ut av ovnen, hvelves på et matpapir strødd med sukker. Fjern bakepapiret, dekk med matpapir og et fuktig kjøkkenhåndkle. Avkjøl.


5. Fyllet lages ved å piske kremen, mørk rom og sukker stivt. Fordel fyllet utover kaka, rull sammen fra kortenden, bruk papiret til å støtte med. Legg den med skjøten ned på ei rist eller et kakefat.


6. Pynt kaka med smeltet sjokolade. Fordel det utover kaka med en stekespade. Vent noen minutter og lag mønster med en gaffel. Dryss hakkede nøtter over og la kaka "sette" seg før den serveres. 

Her er det ferdige resultatet. Jeg rakk ikke ta bilde av den før en gjest var klar til å forsyne seg. :)


Jeg kunne tenkt meg å bytte ut den mørke kokesjokoladen med firkløversjokolade eller melkesjokolade. Likeledes kunne jeg tenkt meg å tilsette noe hvetemel i eggeblandingen.  Da må en sikkert prøve seg fram for å få riktig konsistens og smak.


Til slutt må jeg ta med et bilde av en av familiens yndlingskaker, nemlig krokankake. Dette er svigermor spesial, ei veldig mektig og nydelig kake.

Ha ei trivelig helg, alle sammen! :-) Eva Annie

Bunaden - vår tids tvangstrøye?

Meg selv som konfirmant

Mai er den store måneden for festligheter med mange konfirmasjoner hver helg i mai over det ganske land. Og ikke å forglemme 17. mai. Det er i morgen, og store og små gleder seg til å gå i tog, spise kake og kose seg. For alle de som har barn er det ekstra stas å vise fram de små kledd i sin beste stas. I år er det vår siste feiring av nasjonaldagen som foreldre med barn i grunnskolen. Det må være lov å si at jeg feirer det også. 


Min yngste datter gav tidlig beskjed om at hun ville ha bunaden på seg på denne dagen. Det synes jeg er flott. Herlig at denne flotte festdrakten blir brukt. Hva er vitsen med et så fint plagg hvis det blir hengende i  garderobeskapet hele tiden? Vi har allerede hatt anledning til å iføre oss bunad denne måneden. I helga brukte vi begge nordlandsbunaden, hennes er blå og min er grønn.


Jeg fikk min nydelige bunad da jeg var nesten 15 år gammel til konfirmasjonsdagen. Dette var et stort økonomisk løft for mine foreldre. En bunad koster mellom 15-25 000 kroner. Mamma må ha vært veldig bestemt på at dette var viktig, siden hun gjennomførte å få sydd bunaden til meg. For det var dyrt, veldig dyrt for vår familie med seks barn i den mest kostnadskrevende alderen. 


Bunaden min er av et annet ullstoff enn min datters bunad, men ellers er de ganske like. Sølja mi er ganske unik, jeg har ikke sett noen som har likens.
Den har liksom en liten prinsessekrone øverst festet til et hjerte og lange remser i intrikate mønstre med sølvskjeer som henger ned. Vakker, synes jeg. Dagens standard er runde i formen, og du kan velge mellom oksidert sølv og sølv med gullskjeer.

Men tilbake til overskrifta. Hvorfor tvangstrøye når jeg tydelig skriver at jeg setter så pris på bunaden min? Min datter er slank som et siv og bunaden sitter helt perfekt på henne. Alle vi voksne damer som har en bunad i skapet har samme spørsmålet når vi skal ta den på oss. Passer den i år? I bakhodet har vi noen bilder og ikke minst enkelte følelser som vi husker fra sist vi brukte den. Er den like stram om livet og brystet? Og like varm?


Bunadstoffet er av en sådan beskaffenhet at det gir ikke etter. Ikke noe stretch her, nei. Stoffet gir ikke etter så mye som en millimeter en gang. Jeg tok ut bunaden med bange anelser i år også. Tenkte tilbake til fjorårets konfirmasjon og mintes at det hadde jo gått greit å ha den på, sånn noenlunde i hvert fall. Dessuten føler jeg meg alltid fin i den. Og i år har jeg jo trent to ganger i uka på treningssenteret. Så jeg hadde et lønnlig håp om at det muligens hadde krympet livmålet litt, i det minste. For mitt "nåløye" er midjen. Bunaden er ikke lagt ut (omsydd) noe siden jeg fikk den. I mange år gikk det helt fint, men noe har skjedd. Heldigvis fins det en nødløsning, bunaden har nemlig legg eller folder med hekter i livet.  For å si det sånn er det lenge siden hektene har vært i bruk. Det gir noen cm man kan utvide livmålet med, uten å måtte sy om bunaden. Vel, jeg vrikket meg inn i den, og bare det gikk med et nødskrik. Og jeg måtte bare innse at livmålet ikke har minket, virker nesten motsatt. Så var det vesten. Og da grep panikken meg, for dette kjentes traaangt! (Mest panikk for at jeg ikke hadde planlagt noe annet å ha på meg! Ikke lett å finne noe i skapet når det er et kvarter til vi skal kjøre avgårde.) Men - jeg fikk hektene på vesten igjen, forkleet og sjalet på og alt sølvet. Alt dette mens jeg syntes det var litt tungt å puste naturlig. Hvordan skulle jeg klare å sitte i bil i en time og så sitte til bords i flere timer?


Jeg klarte det, og jeg følte meg ganske fin. Det var ulidelig varmt i lokalet med sola skinnende rett inn vinduet. Så stakken måtte løftes opp på knærne med forkleet pent over. Jeg overlevde og jeg hadde det kjempehyggelig i konfirmasjonen.


Det beste var å komme heim, kle av seg bunaden, slippe ut et lettelsens sukk og henge den pent opp.
Men nå MÅ bunaden syes ut, det er ingen bønn lenger. Tror det koster bra mye å få det gjort, men det er nok verdt pengene.


Vi er mange bunadsdamer som har det slik. Man gruer seg for å ta den på og gå med den. Noen i familien har til og med bunaden hengende i skapet, for den passer ikke lengre. Fornuftig, sier jeg bare.
I morgen er det 17. mai, og jeg sitter og tenker på om jeg skulle kle på meg bunaden.  Tror jeg får sove på det. 

God 17. mai, alle sammen!

Eva Annie :-)

Dessverre like aktuelt..

Snart er det tid for å slippe geitene ut på beite igjen.

Som alle har fått med seg gjennom media er det landbruksoppgjør for tida. Tilbudet til bøndene var så stakkarslig lavt, at bondeorganisasjonene brøt før forhandlingene var kommet i gang. Hver dag kommer det reportasjer om bøndenes aksjoner mot staten, bl.a. blokkeringer av innganger til møllene og meierier både i sør og nord. Det er jo mest markeringer for at folk skal få øynene opp for at matproduksjon ikke er noe selvfølgelig som bare er det. Det fører nok ikke til mangel på brød til 17. mai.

Mai er fløtens, egget og melets måned, synes jeg. Is og bløtkake til 17.mai, konfirmasjoner, feiring i hele Norges land. Tenk deg hva matlaging hadde vært uten disse råvarene. Hva kan erstatte dette?

Egentlig burde bøndene stoppet levering av melk og egg i 14 dager. Da hadde det merktes i butikkene. En smule panikkstemning i de tusen hjem. Men bonden vil ikke ramme forbrukerne. Det er jo dem vi lever av, at de kjøper produktene våre. Det er regjeringa vi vil filleriste. Senterpartiet også, dessverre..

Jeg føler avmakt og mismot. Er det vits å si i fra? Samtidig vil jeg stå på barrikadene og rope ut. Motet kjem vel tilbake etter hvert.

Nedenfor legger jeg inn et leserinnlegg jeg hadde i avisa i fjor i april/mai. Det er sørgelig nok like aktuelt i år som i fjor.

Vi kan ikkje spis olja eller penga!

Takk og pris for raseriet og engasjementet til enkeltmennesket! Da jeg så nyhetsinnslaget på dagsrevyen 27/4 på ”trauste-pålitelige-nøytrale” NRK, blei jeg ramma av et hvitglødende, nordnorsk raseri.

Mats Gilbert sa nylig i et tv-intervju at de som har et mikrofonstativ har makt til å nå ut til massene med sitt budskap. Denne makta kan brukes eller misbrukes. Det er jeg veldig enig i. Det er dessverre sant at de som redigerer nyheter har størst makt (tv, aviser). De kan vinkle en ”sannhet” for å få fram sitt skjulte budskap for at folk skal nikke og si: Ja, sånn er det. Det er ikke nøytralt og objektivt, media skal selge og vinkler gjerne en sak til fordel for den ene parten eller for et bestemt syn.

Hva er saken? Jo, det var, ordrett sitert: ” Den oversubsidierte norske bonden” som skulle kreve enda mer penger ved det kommende lønnsoppgjøret på bekostning av norske skattebetalere. I dette innslaget var det framstilt at den stakkars skattebetaleren eller forbrukeren må ta regninga for dette. To ting gjør meg eitrende sint. Det ene er at folk gis oppfatninga av at bonden sitter med sugerøret i statskassa og suger penger rett inn på kontoen. Og det andre er at maten er så dyr. Vet dere hvor stor del av en liter melk bonden får betalt for? Det er en lusen prosentandel. Hvorfor er osten, melka og smøret så dyrt, da? Det er alle mellomleddene, fra melka forlater tanken på gården til den når ut i butikken, som suger til seg kronene som forbrukeren betaler for en liter melk.

Jeg er jo så ”heldig” å være en ”oversubsidiert bonde”. Da jeg gikk i fjøset i morges og melket geiter, fant jeg ut at innslaget på dagsrevyen ikke kunne stå uimotsagt. Opp på barrikadene, bønder! Brøl i mikrofonene! Ikke la oss bli trådt ned av rikskanalens patetiske, spekulative spark til ei heil yrkesgruppe. Vi er viktig, vi produserer mat til folk! Vi kan ikke spise olje, kredittkort, aksjer og penger. Alle trenger ordentlig mat å putte i munnen.

Og det er ikke slik at vi bare får slengt subsidier etter oss. Vi må pent søke om produksjonstilskudd gjennom en nøye utregnet, kontrollert, vurdert og (over)dokumentert søknadsprosess.

Tror dere at bøndene har ei så ufattelig god årslønn? Gjennomsnittsårsinntekten er fra 150 000 til 250 000. Vi fikk noen få tusenlapper i lønnsøkning i forrige lønnsoppgjør (HURRA!!), som kjapt ble spist opp av økte gjødsel- og kraftfôrpriser og drivstoffkostnader.

I følge Statistisk sentralbyrå var i 2009  28 % av bøndene uten positiv inntekt, dvs. underskudd.

Hva er en bonde?

Som bonde planlegger du driften av gården, steller dyra, dyrker jorda, utfører annet praktisk arbeid og har ansvar for økonomi og kontorarbeid.

Hvor mange yrkesfag kan vi plassere på bonden gjennom punktene over?

Får bonden betalt for hvert fag som utføres?

Hadde du vært fornøyd med å tjene drøye 200 000 kr. i året? Gidder ikke en gang å nevne hvor mange arbeidstimer bøndene har i året. Men med en arbeidsdag som begynner kl. 05.15 og slutter rett før 23.00, hverdag som helg, så kan du jo selv begynne å regne.

Ah, tenker du: Typisk; sytete bonde som klager over hvor fælt de har det.

I EU har realinntektene til arbeid i jordbruket gått opp med 5,3 % fra 2000-2009. I Norge har realinntektene til bonden gått ned med hele 25,9 %.

Kilde: ABCNyheter.no 7. mai 2010

Men for å være litt seriøs: Hva om vi bare legger ned jordbruket over hele landet? Det er tydeligvis (i følge bl.a. NRK dagsrevyen og minst to politiske partier) for dyrt å produsere mat i alle våre grisgrendte strøk, der ingen skulle tru osv.

Hva er konsekvensene?

Hva med selvforsyning? Se for deg et Norge som importerer all mat utenfra, alle er lykkelige over den billige og gode maten. Hva om det blir knapphet på ressurser, krig og konflikter, naturkatastrofer der alle land vil beskytte sin egenproduserte mat? Da kan vi sitte der med alle oljepengene våre og tigge. Tenker maten vil bli ganske dyr, etter hvert som etterspørselen stiger. Hvor er bonden og fiskeren? Du finner dem nok, – på museum.

Den største samfunnsfienden er likegyldigheten. At vi skal være så overmett der vi sitter foran våre 60 tommers flatskjermer, at vi er mer engasjert i den neste som kastes ut av farmen på tv2, enn av samfunnet rundt oss.

Jeg tror at den norske bonden trengs, men da må lønnsomheten, samt respekten for yrket opp.

Ellinors vise (utdrag)

Tekst : Klaus Hagerup  Melodi : Sverre Kjeldsberg Ka e det som æ drømme om.  At æ en dag ska våkne opp og vite  at arbeidet æ leve med  e mykkje, mykkje meir enn det å slite. Og dæm som har en liten gård,  nån kyr og ei gjeld dæm ikkje klare.  Æ drømme at dæm får en vår  dæm bruke te nå` meir enn det å spare.