Russen og måsen, to sider av samme sak?

Russebilde hentet fra internett

Denne uka var jeg på et todagers kurs i Tromsø med påfølgende overnatting på Grand hotell. Rommet var helt greit, nyoppussa og fint. 


Vi hadde et tettpakka program med kurs til langt utover ettermiddagen med påfølgende festmiddag som avslutning på skolering vi har gjennomført dette skoleåret.


Jeg så fram til ei god natts søvn og slokna omtrent med en gang. Men - hvor lenge var Eva i paradis?


Etter en time bråvåkna jeg av ei voldsom, vedvarende tuting i bilhorn og rusing i bilmotorer og olling av festglad russ, rett utafor hotellvinduet mitt ut mot Grønnegata. Urgh! Det virket som russen hadde ei kjørerute, for akkurat da jeg holdt på å forsvinne inn i drømmeland igjen, da var de der med tutinga igjen. Og selvsagt måtte de stå i ro og vente på grønt lys, og da blei tida godt benytta med ny tuting i fløyta. Jeg regner meg som en rolig og sindig person som ikke fyker av skaftet for ingenting, men jeg må innrømme at hadde jeg fått tak i den fløyta der og da, hadde jeg hakket den i fillebiter. 


Det hjelper ikke å bli sint, vet det. Og russen må jo få litt albuerom og lov til å feire etter 13 år med slaveri på skolebenken. Som politiet sier det, man må vise tålmodighet og romslighet med russen i disse tider, så lenge det ikke går ut over tredjepart. Jeg lå og tenkte på dette hver gang russen kom tilbake etter tuterunden sin i nabolaget. Den høylytte tutinga var greit nok ang. lydnivå, men best som det var kom en russebil/buss (?) kjørende. Og de kunne spille HØY musikk, de! Det dundra i bassen fulgt av festglam fra deltakerne. Det nytta jo ikke å irritere seg, det var bare å vente til det roa seg etter et par timer. I to-tida stilna det sånn smått av. 

Bildet er hentet fra internett.

Nesten. For da begynte andre nebb å olle: Måsen. Gylla, gylla, gyllla. Og når en begynte, da stemte de andre i, enda høyere enn den første. Det gjaldt liksom å rope høyest. Omtrent som russen.


Og ikke er de lettere å få til å holde kjeft heller. Enda verre, for de kan verken bøtelegges eller anmodes pent om å dempe seg. Gjør du forsøk på kommunikasjon, driter de antakelig rett i hodet på deg. Så mye bryr de seg.


De holder antakelig på med noen av de samme sysler som russen. Tøffer seg, flørter uhemma med det annet kjønn og lever et veldig utsvevende liv (bokstavelig talt!) med full frihet. Det beste som kan sies om måsen er at han ikke misbruker noen former for rusmidler. Men ellers tror jeg han er totalt hemningsløs.


Nåh. En gretten dame i sin beste alder med søvnbehov kan bare holde munn og ikke glemme at hun selv har vært kalv.


Jeg sovna etter hvert og tenkte på at vi har heldigvis ikke russ som vekker oss midt på natta oppi skogen der vi bor. Stakkars Tromsøfolk som har dette hvert eneste år i mai i tre uker!


Men hvem satt i toppen av strømstolpen da jeg kom hjem? Måsen.... Gylla gylla gylla!!


Et vanlig vårtegn oppe i dalen er vårskrikene til måsen. Kjempetrivelig, nu er det vååår! Det er i tre-fire tida på natta han er mest aktiv, virker det som. Da oller han, roper og skriker, krangler med de andre og ypper seg. Ja, ja. Sov i ro-propper må kjøpes inn, tror jeg.:-) Eva Annie