Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

søndag 16. mai 2021

Heim en tur.

 Ei langhelg i fjorden.


Det er alltid en ekstra glede å sette seg med en kaffekopp og skue utover fjorden, etter en sju timers lang biltur. 

Jeg kjenner på en ekstra ro når jeg kan legge føttene på puffen, ta den første varme slurken med kaffe og senke skuldrene.

Denne helga har jeg gått en tur og sett over hestebeitet der hestene skal gå i sommer. Det virker helt ideelt for islendingene. De kommer nok til å mollkose seg i nye omgivelser med masse grønt gress å spise.

Dette bildet er tatt i fjor ved stallen de står på nå.
Ellers har jeg hatt med meg et lite flyttelass, bl.a. Monica-veven som er umulig å pakke i en eske. Så den pluss noen esker med kopper og kar ble med i bilen til fjorden.

Jeg har brukt tida i går på å rake i hagen, fjerne gammelt gress og visne planter fra blomsterbedene. Her i Sør Troms er det snøfritt i midten av mai. Vårblomstene titter fram og sprer farger og håp om at ei grønnere årstid er rett rundt hjørnet. Jeg fryder meg alltid litt ekstra over de første blomstene om våren, helt ned til den beskjedne gule hestehoven i veigrøfta og løvetanna på plenen.






Blåveisen har overlevd vinteren.

Helt perfekt å ta med kaffekoppen ned på Berget og nyte utsikten mot Våtvoll.


Siden det er "avbæra" her i fjorden var det lett å ta seg en luftetur opp på Storhågen, haugen rett ovenfor Haugstad, som er gårdsnavnet her.
Været har stadig blitt bedre med solgløtt og høyere temperatur denne helga. 

Det var god trim å gå oppover lyngtuene og klyve over steinene opp til toppen og skue utover fjorden. Da vi var unger var dette vår nærmeste lekeplass. Vi hoppet i hengskavlene om vinteren, lagde oss snøhuler, hoppbakker og løyper rundt huset og jordene i nærheten. 

Når Olavatnet i nabogården frøs til, brukte vi å arrangere lokale "skøyteløp" i lag med naboungene. Det var medaljer rundt halsen, til de som kom på seierspallen, laget av papp med sølv og gullpapir rundt. God som gull.
Det blåser på toppene. :)

Mange svære steinblokker fungerte som klatrestativ i barndommen vår.

Utsikt utover fjorden.
Utsikt mot Gullesfjordbotn.



Det har blitt noen runder med pauser i solveggen på trappa med kaffekoppen denne helga, i ly for nordavinden.
Fuglekvitter av ymse slag har jeg hørt, har til og med hørt ugla tute på morran, hvis det ikke var hønsehauken som har en sånn dyp, monoton lyd.



Takk for denne gang! :)







2 kommentarer:

Unknown sa...

Hei Eva Annie😊 koselig og høre tien om deg, fikk løst og sende deg noen ord,eg tenke kor e åran gått. Huske som idag da du kom hit til Kåfjord som lærer, du var jo den fantastiske læreren til Cicile som begynte i 1.klasse, ho ble så glad i deg, det var jo så stort for ho og få det fine brevet fra deg før skolestart. (dessverre så e ho borte men livet må gå videre) men minnan leve). Så fint det ser ut fra din hjemplass, skjønne du har løst og dra dit og nyte pensjonistlivet. Ønsker deg god tur når du flytter, håpe du og fam.din får en fin der. Masse hilsen fra Olga😍

evannies skråblikk på livet sa...

Tusen takk for hyggelig kommentar, Olga! Det var veldig trivelig å starte som nyutdanna lærer på et indre sted som Birtavarre. Jeg stprtrivdes der både med elever og greie foreldre som tok godt i mot meg. Jeg traff jo også min kjære der. Tenk at vi har vært gift i 35 år til høsten! Har alltid trivdes veldig godt på Skattvoll og i Kåfjorddalen. Det har blitt mange gode minner derfra. Utrolig trist å høre m Cicilie sin bortgang, det må ha skapt et stort savn og en uendelig sorg for dere alle i familien. <3 Jeg husker henne som ei god og snill jente med et nydelig smil. Hvis dere kjører til Lofoten en gang så må dere stikke innom oss for enkopp kaffe. Dørene står alltid åpne. Varm klem fra Eva Annie