Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

fredag 8. mars 2013

Er kvinnedagen avleggs?

Jeg har størst trang til å skrive når jeg blir provosert. Da blir tanken sylskarp og ordene bare popper opp i hodet mitt. Det er bare å finne fram pc-en og taste i vei, så jeg får det ut. Ellers blir jeg gående her og skjære tenner, og det kan jo umulig være sunt. ;)

Heldigvis er vel den tida over da kvinner ser beundrende opp på den stødige mannen som er overlegen dem i økonomi, "forstand" og status. Nu står kvinner på egne bein, og skal ikke bare være søte, tause og enig med mannen i ett og alt. (Denne porselensjenta ser forresten ut som om hun tar kvelertak på gutten. Hvem kan ikke ha lyst til det, av og til? Hi, hi..)

Den internasjonale kvinnedagen blei innstiftet i 1910, og siden da har flere land feiret den hvert år 8. mars. Norske kvinner har hatt stemmerett i 100 år.

Hvorfor hisser jeg meg opp over kvinnedagen? Er det noe å bli irritert for? Jeg er vel mest sjokkert og oppfyrt. 

Mine følelser overfor kvinnedagen er vel kort og godt at kvinnedagen er noe jeg respekterer og syns er viktig, uten at jeg går i tog og holde taler av den grunn. 

På facebook i dag, 8. mars, dukker det opp mange hilsener fra damer og mannfolk med lykkeønskninger i anledning kvinnedagen. Ikke ett eneste negativt ord om kvinner og kvinners rettigheter er kommet fra mine mannlige fb-venner.

Derimot ser jeg uttalelser fra jenter om at de føler seg flau og uverdig over at vi har en kvinnedag i Norge. Da blir jeg helt stum.

Skal vi føle oss flau og uverdig over at vi har en kvinnedag for at vi "skal være likestilt menn"? De som skal være flau er de menn som gjør at vi fortsatt trenger en kvinnedag.  Menn som bevisst latterliggjør kvinner i ansvarsfulle stillinger, som bruker herskerteknikker for at kvinner skal bli tause  i styrerommene og la mennene ta avgjørelser.
Hvorfor mener enkelte kvinner at vi ikke trenger kvinnedagen? Sannsynligvis fordi de mener at vi er likestilt i Norge i dag.

Er vi det? Har vi full likestilling? På mange områder er vi likestilt, i alle fall i teorien. I praksis er det litt verre. Hvorfor er det slik at menn og kvinner ikke har lik lønn selv om de har like lang utdanning? Jeg kan nevne yrker som sykepleiere, lærere, ingeniører. Hvorfor har de ikke samme lønn? Er det viktigere å kunne anlegge en vei enn å pleie en pasient i siste livsfase, eller å lære noen å lese? Hvorfor er det slik at en hjelpepleier er lavtlønnet? Fordi de har en uviktig jobb, de bare pleier eldre på sykehjemmet eller jobber med funksjonshemmede? Folk som jobber med barn eller eldre er ikke like godt betalt som de som jobber i oljebransjen. Sånne ting gjør meg provosert og oppgitt. Hvorfor er det slik? FORDI: Det er kvinneyrker. Derfor er lønnsutviklingen nedadgående. Dette er ei styrt utvikling. Få opp øynene! Noen syns fortsatt det er helt greit at kvinner skal tjene mindre enn menn.

Internasjonal kvinnedag; skal bare Norge melde seg ut av den, fordi vi tross alt har det så bra? Norge har mange ulike nasjonaliteter, med kvinner som ikke er vant til å kreve de samme rettighetene som norske kvinner. 

Jenter i verden trenger en egen dag som setter fokus på deres rettigheter. Retten til å bestemme over seg selv, sin egen kropp og egne valg, rett til utdanning og helse- og rettshjelp på lik linje med menn. En dag der det settes fokus på umenneskelig salg av jenter, utnytting og prostitusjon. 

Jeg har sett en rekke dyktige kvinnfolk i skolesektoren, politikken, fagforeninger og næringslivet som har stått opp og tatt lederansvar. Jeg har stor beundring for at de orker.

Men egentlig er de jo like viktig de kvinnene som har flere deltidsjobber med ubekvemme vakter på kvelder og i helgene. Hadde menn godtatt å bli tildelt deltidsstillinger på 20, 30 eller 40%? Aldri i verden! Latterlig!

Verden hadde ikke gått rundt, hvis det ikke var for kvinnene. Det er vi som organiserer og styrer verden, egentlig.

Til slutt må jeg kaste ut en liten brannfakkel, siden bålet er i ferd med å dø ut: Er det slik at i enkelte politiske miljøer er ikke kvinner likestilt med menn? Er det slik at kvinner blir uglesett og helst skal være pyntedokker og holde kjeft. Og hvis de ytrer seg, så får de høre det. For menn vil gjerne høres og helst ha siste ordet? Mannsdominans er et ekkelt ord. Det samme er kvinnedominans. Det skal være balanse for at resultatet, løsningene og trivselen skal bli best mulig. Jeg tror ikke det er sunt at miljøer domineres bare av et kjønn. Enten det er politiske miljøer eller på enkelte arbeidsplasser. Gjensidig respekt er et lite krav. Jeg tror kanskje ikke at det er bare de blå/mørkeblå politiske miljøene som trenger fokus på sine kvinnesyn. Det er fort gjort at menn gjør seg store og viktige enn de er røde, blå eller grønne.  Underforstått: Delta gjerne, men hold kjeft eller vær enig.

Har jeg rett, eller?

Dronning Sonja feiret kvinnedagen sammen med innvandrerkvinner i dag og holdt en personlig og fin tale for dagen. Hun snakket om sin egen kamp for medbestemmelse i et mannsdominert miljø da hun var prinsesse. 

Jeg skåler for dronning Sonja, Erna, Siv, Liv Signe og alle de andre flotte damene der ute. Ut og fighte, jenter! Vi skal høres og sees!

Til lykke med dagen!

Hilsen Eva Annie, litt mindre sint nå. :-)

2 kommentarer:

Siss sa...

Som alltid godt formulert. Og deilig å få det ut og godt å få sagt det. Hørte på Østlandssendingen på P1 i dag. De spurte kvinner om hva de mente om kvinnedagen. De fleste var likegyldige til den og mente den var uviktig fordi vi hadde likestilling. Det som slo meg var at reporteren ikke spurte noen innvandrerkvinner om hva de mente? og det forbauset meg også at 18 åringene hadde et mer bevisst syn på dette enn mer voksne. Nå var jo dette kun noen minutter med noen få tilfeldig valgte intervjuobjekter, men likevel... "Du skal ikke tåle så inderlilg vel, den urett som ikke rammer deg selv"

evannies skråblikk på livet sa...

Godt sagt, Sissel! :-) Det blir ordet for dagen: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.