Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

fredag 2. desember 2011

Skammens ansikt

God kveld i stua! Alt jeg ser, hører og observerer kan få meg til å fundere for meg selv. Og da ender det med at jeg får lyst til å formidle det videre.


Jeg hadde satt tv-en på opptak (Er det ikke vidunderlig med teknologi?), etter litt knoting med fjernkontrollen og full-fart-instruksjon fra dattera mi. 


Det var programmet Vendepunkt på nrk1 som jeg hadde lyst å se, en dag jeg hadde tid til det.
Programmet tok for seg Alta-Kautokeino-vassdraget skjebne i 79/80. Bakgrunnen var folkeaksjonen mot utbyggingen. Samer og nordmenn satt side om side i Stilla og protesterte mot regjeringens vedtak om kraftutbygging. Dette fikk voldsomt mye oppmerksomhet i inn- og utland, ikke minst pga. Sverre Kjellsbergs deltakelse i Melodi Grand Prix med Sami Ædnani Haag i 1980. Alle kan joiken som Mattis Hætta joiket,  med hele Europa som tilhørere.
Demonstrantene tapte i Alta-saken, men samesaken vant de.


Mine søsken og jeg, oppvokst i Kvæfjord, men med ei mor som kom fra Nordreisa, visste ikke at vi hadde sameblod i årene. Vår mor fortalte det etter hvert og det kom opp akkurat i den tida da Altasaken var som mest brennhet i media. Vi syntes jo det var kjempekult, tenk vi er samer, egentlig!
Jeg har alltid likt friluftsliv, trivdes godt ute ved et bål. Og så har jeg alltid fått høre at jeg har irriterende god tid og tar livet med ro. No stress. Kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morgen. Det er selvfølgelig en stereotyp oppfatning av samer som man ikke skal ta så høytidelig. Men jeg har absolutt sans for eldre samers forhold til tid og avstand, f.eks. at et bestemt sted ligger to eller tre kaffekok i ei bestemt retning.


Jeg har faktisk følt meg såpass beslektet med mitt samiske blodsbånd at jeg meldte meg inn i samemanntallet for en god del år siden. Morsomt var det å oppdage at broren min og hans sønn hadde gjort det samme, uavhengig av hverandre.
Hvorfor overskriften "Skammens ansikt"? Det burde vel stått at skammens ansikt er heslig. Hvem sitt ansikt, samenes eller den norske statens, se det kan diskuteres. 


Hvorfor var vi nesten voksne før vi fikk vite om vår samiske identitet, og med beskjed om at dette måtte vi ikke snakke høyt om? Det var pga. av skammen de eldre følte. Og en heslig konsekvens av et drøyt århundre med  uforsonlig og brutal fornorskning. Brutal, fordi den gikk ut over de svakeste i samfunnet; de samiske barna som blei sendt til internatskole i 6-7 årsalderen, til en skole der det kun var lov å snakke norsk.
Vi etterkommere av samer har mistet vår samiske identitet. Språket, skikkene og kulturen.


Derfor føler jeg så stor glede over sametinget og den rike samiske kulturen som blomstrer overalt i samfunnet. Det er et vakkert folk med stor styrke. Det er fredelig, ikkevoldelig folkeslag. Det var vel derfor de norske myndighetene tenkte at samene var en svak og utdøende rase.

Under Alta-aksjonen dro det noen samekvinner til Stortinget for å snakke med Gro Harlem Brundtland.
Jeg lar dette bildet stå som symbol for alle sterke samekvinner gjennom alle tider. Skammens ansikt? Nei, det er et stolt ansikt. 
En mamma.

Fortsatt god fredagskveld, venner!
Eva Annie :D



Ingen kommentarer: