Luftbobler og positiv tenking.

Da er vi kommet til torsdag kveld, klokka er 23.35. Potetgull av typen Havgull og noe godt å drikke står og frister på bordet. Helga er innen rekkevidde og lyser som ei sol i enden av tunnelen. Som en lang dunkel tunnel har denne uka vært, til tross for mange fine lyspunkter, innimellom alle utfordringene.

Bildene i dette innlegget er hentet fra internett.

I morgen har jeg tatt avspasering, så jeg føler meg ekstra heldig. Da skal jeg vaske huset veldig grundig og kanskje få gått en tur med hundene, mens sola skinner.


Jeg har erfart denne uka at det lønner seg å bruke noen få kroner ekstra på å dyrke kjærligheten. 


En blomst forteller at jeg er glad i deg, du betyr noe helt spesielt for meg, vi deler alt av små og store gleder i det daglige strevet og vi klarer alt. For vi står sammen om det; enten det er arbeid, en bil som nekter å starte i kulda eller en vrien innlevering om kvenenes historie. Som kort oppsummert har vært litt av vårt hodebry denne uka.


Jeg sitter her og er uforskammet opplagt rett før midnatt. Det var ikke situasjonen da jeg nærmest sjanglet inn døra etter jobb i ettermiddag. Men det er utrolig hva to timers middagskvil kan utrette med en sliten kropp. Selv om det ikke er det smarteste en kan gjøre; å sove til klokken 20 om kvelden. Men av og til må det til, om man ikke skal gå helt i kjelleren.


Å gå i kjelleren eller rett til bunns er et gammelt uttrykk. Det stammer sikkert fra gammelt av der kjelleren var forbundet med en mørk og trasig plass der man helst ikke ville oppholde seg. Muligens.

Å gå rett til bunns er noe man opplever av og til, selv om det heldigvis ikke hender så ofte med meg.


Å gå på veggen er også et beskrivende uttrykk. Da ser man ikke land, pang! Så ligger man der, og skjønner ikke hvorfor det har sagt stopp. Kroppen sier heldigvis i fra når det er nok. Det gjelder bare å ta signalet før det sier stopp, og man får seg en smell, bokstavelig talt.


Jeg bruker i de mørkeste stunder å huke meg fast i minner om noe positivt som har skjedd meg i det siste. Det kan være et hyggelig smil fra noen på jobben, en god historie eller en morsom spøk som noen har fortalt, noe positivt som har skjedd med en av elevene mine, et hyggelig samarbeid med en nær kollega, noe jeg har lykkes med... Et eller annet bra.


                                                 


Positive tanker eller minner blir som livbøyer eller luftbobler når mørket vil dra meg til bunns. Og bobler stiger som kjent til overflaten, særlig hvis jeg forstørrer boblene og fokuserer på det positive. Og helst flere positive ting eller tanker, da blir det flere bobler som kan løfte meg opp til jeg får hodet over vannet igjen. Det gjør ikke noe om det positive er litt som en livsløgn. Rosa briller må man ta på seg av og til for at tilværelsen skal bli til å leve med. Eller så vil  realisten i meg si at : "Nei, så bra er det nå ikke. Det er ikke noe glede seg over i dag. Alt er bare fælt."


Tror det kan være greit å ha en feiekost som man feier vekk negative "vibber", tanker, "energier" med.


Dette kalles sikkert noe fint som tankekraft. Det temaet vet jeg ikke så mye om, men jeg har "omskrevet" det slik at det passer for meg. Fordi jeg er en optimistisk person, passer det godt for meg å takle hendelser/nedoverbakker på den måten.


Tror ikke jeg har overlevd uten.


Da var klokken bikket midnatt og vel så det! Ønsker dere alle ei fin helg og ei god natts søvn. 


Klem fra Eva Annie