Egentlig så er jeg ikke særlig opptatt av merkedager, verken farsdag, morsdag, valentinsdag eller lignende dager. Jeg tenker ofte at det er ei gullgruve for handelsstanden med ditto kjøpepress. Ikke for at man har lyst til å gi, men at man føler at man må gi. Og hva er vel vitsen med det da? Gaver bør gis av hjertet, ikke av plikt.
Nå har vi nylig hatt morsdag og her i huset kjøpte vi med glede gaver til våre respektive mødre. Ikke for at vi måtte, men fordi vi hadde lyst og setter så stor pris på mammaene våre. Jeg mottok forresten for første gang en vakker bukett og marsipankake
fra min førstefødte (på 24 år) til min morsdag. *mammahjertesmelte* <3
Så klart jeg liker sånn oppmerksomhet.
Min kollega feide forbi oss på jobb med en stor blomsterbukett, med et muntert farvel om det var Valentine`s Day og at hennes kjære var den heldige i kveld.
Selvfølgelig stoppet jeg ved blomsterbutikken og kjøpte en blomst til min elskede. Kunne jo ikke være dårligere.
Heidi på butikken opplyste oss kunder, (meg og to kjekke mannfolk), at menn er mye flinkere til å kjøpe noe til sine kjærester enn vi kvinner. Hun hadde hatt mange menn innom i dag som hadde handlet blomster.
På 25 år har jeg aldri kjøpt noe til gubben på denne spesielle merkedagen, det må bare sies. Så det var jaggu på tide.
Ei enkel rose sammen med brudeslør og litt grønt plassert oppi et nydelig hvitvinsglass. Søt, hva?
Jeg har bestemt meg for å bli en mildere og snillere utgave av meg selv enn i forrige uke, da jeg hadde sinnauken. Men jammen holder det hardt. På denne korte tida jeg har blogget, er jeg blitt avbrutt minst 50 ganger med en som skulle vise meg det siste fancy på web-sida hans (som selvfølgelig ikke virka før tredje gang han ropte kom og se...!), ei anna som har rådført seg ørten gang om toraens ti bud og innvirkning i dagens samfunn. (Skumme!) Men jeg er fortsatt rolig, kanskje ørlite anspent i skuldrene og vondt kjevene, men som sagt rooolig.. puste ut. Igjen: Mamma: Hvorfor er ikke disse budene så viktige i dag?
Det jeg skulle fortelle var at jeg hadde forberedt middagen ekstra godt i dag. Før jeg gikk fra skolen sjekket jeg opp matoppskriften jeg skulle bruke, skrev også handlelapp. Dette for å unngå å stå i butikken som en fjott og kikke meg rådvill rundt. Hva skjer? Jo, vel nede på butikken hadde jeg seff glemt (Mamma, hvordan skrives Buddha?).. eh handlelappen. Jeg prøvde å memorere hva som sto på lappen og plukket meg rundt varehyllene. Var faktisk ganske stolt av meg selv. (Mamma! Hva betyr du skal ikke begjære din nestes hus??)
Da jeg kom hjem og fant fram oppskrifta og det viste seg at jeg hadde fått med meg riktige varer fra to oppskrifter, men vesentlige ting fra begge manglet. Så det var bare å mikse, smake, grunne litt og eksperimentere. Her er oppskrifta http://www.janna-husetiskogen.blogspot.com/p/mat.html .
Sausen blei nydelig, pastaen byttet ut med villris, soppen med løk samt at jeg hadde baconbiter og skinke i terninger i tillegg til kyllingfileten. Det blei ikke middag på 30 min. a la Jamie Olivier. Jeg ble dessuten AVBRUTT av to familiemedlemmer midt under steking og brasing, gang på gang. Fortsatt svarte jeg med lys stemme og vennlig røst. Desperat kikket jeg på vindunken med nydelige Amore Passo, men tenkte: Nei, Eva det er bare tirsdag. Dette klarer du..godt. Ta deg litt TabEkstra, du.
Pasta med kremet paprikasaus og kylling
Min kjære ble veldig overrasket over Valentinsgaven, tror fortsatt han er lettere sjokkskadet.
Ønsker dere alle en fortsatt fin tirsdagkveld, med eller uten Valentins innvirkning! Eva Annie :-)
(Beklager alle skrivefeilene, retter dem ikke denne gang, her gjelder det å få postet innlegget før freden brytes..)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar