Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

lørdag 17. mars 2012

Nordnorsk dialekt = japansk? Et brokete møte med hovedstaden.

For et par dager siden var jeg på Petter Stordalen sitt hotell, 

Clarion Hotel Royal Christiania

midt i Oslo. Her har jeg klippet ut noe av infoen som var å finne om hotellet:
Hotell Oslo, Overnatting hos Clarion Hotel Royal Christiania 



Hotellet befinner seg kun 100 meter fra Sentralbanestasjonen (Oslo S), flytoget og flybuss. I nærheten finner man Oslos beste shoppingsteder, sightseeing og underholdning.  Det er deilig lettvint!
Mellom trend og tradisjon. Velkommen til Norges nest største hotell: Clarion Hotel Royal Christiania - En spennende møteplass midt i hjertet av Oslo.
Med en solid blanding av historie og trend er dette fullservice hotellet høyst moderne og sofistikert, lyst og luftig med sterke farger og kunstneriske detaljer.

Hotellet har ikke de fantastiske lysekronene som Plaza og er ikke så overdådig, men jeg syntes det var veldig fint der. Det virket romsligere enn Plaza, 2. etasje var bygd som en idyllisk "bakgård" med spisesalen og baren i midten, fire etasjer høyt under glasstaket og hotellrommene vendt mot spisesalen og delvis gjennomsiktige lysbesatte heiser som gikk opp og ned. 

Vi var en hel flokk med lærere fra de tre nordligste fylkene samlet i Oslo i et par dager denne uka. Det var det siste faglige påfyllet med opplæring i regjeringens siste påkostede "påfunn" for å høyne kompetansen i skolen. Påfunn er et negativt og ikke helt riktig ord i denne sammenhengen. Jeg har opplevd denne kursinga som svært nyttig og positiv. Men ofte føler vi vel i skolen at vi stadig blir bombardert av pedagogiske trender og prosjekter som avløser hverandre. Prosjektene varer gjerne i toppen tre år, så blir det avsluttet og glemt (?) og det kommer noe nytt, revolusjonerende som skal gjøre alt SÅ mye bedre. Er det rart at lærerne ser litt avventende og slitne ut i flekkene? Ja, ja nok om det. 
Jeg tenker som så; beveger jeg meg framover i jobbsammenheng, så er det positivt. Skoleutvikling gjør at jeg finner det interessant å være i skolen. Det er spennende, så sant det beveger seg i positiv retning, forbedrer elevenes undervisning og og gjerne gir meg et lite kick.
NyGIV er det nye det satses på. For det skal gjøres noe med det store frafallet i videregående skole. Og NyGIV er medisinen. Det går i korthet ut på å lære elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Hva, sier du kanskje?
Elevene skal få smarte lærestrategier og lese-og skrivestrategier. Falt du av allerede? Det er mye artigere enn det høres ut for og det virker.

Men det jeg egentlig skulle fortelle om var en pussig episode jeg hadde om morgenen den første kursdagen. Jeg måtte humre for meg selv etterpå, uansett hvor trøtt jeg var.

Jeg hadde avtalt med min kjære kollega Renate, at vi skulle møtes til frokost klokken 9.
Herlig, tenk å få sove helt til klokken 8 i et fint og stort hotellrom. Senkvelden ble brukt til å sitte i senga og drikke te, spise, strikke og se på tv i fred og ro. Life is good, så definitivt, for en lærer på kurs i hovedstaden.

Jeg sov utrolig godt, våknet tidlig, men sov på mitt beste da hotelltelefonen ved skrivebordet ringte iltert klokka 7, flere ganger. Groggy og søvn drukken snublet jeg ut av dobbeltsenga, tok telefonen og sa hallo. Resepsjonisten i telefonen sa noe jeg ikke forsto, så jeg sa: "Ka sa du"? Hvorpå det ble en kort pause før resepsjonisten svarte på engelsk: "Excuse me, mumle mumle" (fikk ikke med meg det heller..) og la på. Jeg hadde ikke bestilt vekking, så det var nok en feiloppringning. Ja, ja, jeg tusla tilbake til den varme dyna, men da var det slutt på søvnen. Så det ble å drikke te, strikke og se på nyhetene, før jeg dusjet og gjorde meg klar for dagen.

Jeg tenkte etter hvert på at resepsjonisten nok ikke hadde skjønt hva jeg svarte i telefonen. "Kasadu", kanskje han trodde det var koreansk eller japansk? Det er jo mange utenlandske gjester på hotellet. Jeg så seinere på dagen flere japanske turister og flyvertinner som bodde der.
Det var ikke rart at nordlendinger i gamle dager,  blei misforstått (med vilje?) når de kom til hovedstaden, og nå for tida er det kanskje heller ikke så merkelig? Vi snakker sikkert litt uforståelig i enkelte sammenhenger. Ikke tenkte jeg på å normalisere språket heller. Så tidlig på morgenen har ikke hjernen min begynt å fungere så logisk og riktig ennå, he, he.


Men utenom å bli vekket for tidlig hadde vi veldig fine dager på hotellet. Jeg fikk et kjempekoselig møte med min yngste søster Sissel torsdag ettermiddag. Vi gikk på Egon, spiste pizza, og pratet og pratet og pratet, som bare søstre kan gjøre.Deretter vandret vi i den vårlige hovedstaden, fant et koselig konditori der vi drakk kaffe og spiste en syndig god sjokoladekake, Sarah Bernhard. 
Sarah Bernhardt 
Bildet er hentet fra internettet. Kake smakte nyyyydelig!

Mmmmmmm.....! Etterpå lekte vi turister og fant veien til regjeringskvartalet. Der var det satt opp høye sperringer og vegger, så det var ikke så mye vi fikk se. Men her er et lite turistbilde av meg derfra.

 


Til sommeren skal jeg tilbake til Oslo og feire en 50- årsdag. Det blir kjempetrivelig å treffe hele familien i sommerlige omgivelser sørpå.

Mvh Eva Annie :)

1 kommentar:

Siss sa...

Ja, det var virkelig trivelig å treffe deg i tigerstaden:) Gleder meg også til nytt besøk til sommeren:)