God lørdags formiddag, alle bloggtittere!
I dag er det rolige vindforhold på Skogmo, -1 grad ute, litt solgløtt gjennom skylaget. Det er løfte om vår i lufta. For min del kan vinteren godt vare en stund til, men noe mer snø trenger vi ikke. Jeg har allerede begynt å tenke på å så frø, har sett for meg hagen med en overflod av fargerike blomster, i krukker og bed. Vi har mye å glede oss til.
Men tilbake til overskrifta. Da familien var syk i vinterferien, prøvde jeg å "fore" dem med ulik lettspist og appetittvekkende mat. Når man er syk er som kjent ikke matlysten på topp.
Så jeg tilberedte bl.a. fiskegrateng, gryterett og wok med svinekjøtt. Til slutt tørket fantasien og tiltakslysta litt inn, da jeg selv ble syk med feber. Det endte med paracet innabords og pc-en på fanget på jakt etter ei enkel oppskrift med ingredienser jeg hadde i huset.
Horn med ost og skinke, veldig enkelt og greit. Jeg reagerte litt på at det skulle være så mye margarin i deigen, men det løftet smaken, gjorde hornene mykere. Ulempen var kalorimengden, men kalorier må en antakeligvis ha mer av når en er syk og ikke får i seg så mye nærende mat. Under finner du linken til oppskrifta jeg brukte.
Mens jeg knadde deigen, tenkte jeg på for en enkel mentalhygiene matlaging er. Det er beroligende å stå ved bakebordet å kna, kikke på naturen og fuglelivet utenfor kjøkkenvinduet og lytte til lydene inne fra huset. Knitring fra vedovnen, tv-en som står lavt på i stua, hundene som snorker på golvet ved siden av meg.
Og kjevlinga er en sak for seg. Jeg har et kjevle som har vart i 30 år, tipper jeg. Det har kjevlet ut mange pizzabunner, kringler, pepperkaker m.m. Det er en avstressende aktivitet å holde på med, jobbe med deigen fram og tilbake, vende den og få den akkurat sånn som man har planlagt.
Kjevlet har ei lang historie. Antakelig er det et av de eldste kjøkkenredskapene av tre vi har, sammen med grøtsleiva, selvfølgelig.
Det var ikke enkelt å finne ut på internett, når kjevlet ble tatt i bruk, men man kan vel tenke seg at det må ha vært på et tidlig stadium i menneskets historie. Brødet som ble laget var sikkert flatt, klappet mellom hendene for å få det til å bli ei kake som kunne stekes på en stein.
Etter hvert fant steinalderfolket (?) sikkert på et redskap for å få brødet flatt. Rolling pins dukket opp som et ord som viste til kjevle på nettet. Disse pinnene var ikke så tykke som kjevlet, og hadde mindre diameter. Disse blei brukt til å bake ut maisbrød, tortillas, chiapatas og annet bakverk av ulike kornslag.
Kjevlet er en mer moderne utgave av rolling pins, formet som en sylinder med håndtak på hver side med en aksling i mellom. Tenk for et fantastisk og uunnværlig kjøkkenredskap det er!
Våre formødre har tålmodig kjevlet ut lefser, kaker, flatbrød og andre bakverk i hundrevis av år ved hjelp av kjevlet. Og det har overlevd helt til vår teknologiske høyalder. Noe å tenke på. Jeg er veldig glad i kjevlet mitt. Det er litt skranglete og slitt, så jeg behandler det veldig pent.
Og jeg har satt meg et lite mål: Jeg skal lære meg å lage tynnlefse, helst i høst. Jeg kan lage tykklefse eller mørlefse, men tynnlefse ser jeg for meg er litt av en kunst å få til. Så det kan jo bli spennende å forsøke seg på. Man må ta vare på gamle tradisjoner før folk glemmer hvordan det skal gjøres, synes jeg.
Ha en fin lørdag, alle sammen!
Med vennlig bakstehilsen fra Eva Annie :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar