Om meg

Bildet mitt
I det gylne tiåret - over 60, pensjonert lærer, gift, 3 voksne barn, bor med Timmy som er en gammel hund på 13 år, ei katt ved navn Mona 14 år. Og ikke minst samme gubbe gjennom 35 år. :) Livsmotto: "Ta en dag om gangen". Vær takknemlig for det du har.

tirsdag 27. desember 2011

Vi venter fortsatt...


Vi venter på at noe skal skje i fjøset. Det er tid for kjeing snart, selv om første termin ikke er før om noen dager. Det er alltid ei utrolig spennende tid, selv om vi har opplevd det mange ganger tidligere. Fødsler blir aldri rutine. Mye kan skje, selv om det er mest normale, ukompliserte fødsler blant geitene.

Dette bildet er tatt for to år siden i romjula.

Vi, eller min bedre halvdel for det meste, tar i mot ca. 150 kje i løpet av et par måneder. Det er mye som må passes på, natt og dag. Mye er rent papirarbeid. Det skal registreres kjønn på avkommet, antall og nummer på geitemor. Man skulle tro det var en enkel sak, men når flere kjeer på samme tid kan det bli et sant kaos i geitegardet. Særlig siden geitene kan få både tvillinger, trillinger og en sjelden gang firlinger. Mødrene stjeler også fra hverandre, så man må virkelig følge nøye med. 
Vi ser fram til det arbeidet nå, men vi vet at det blir et slit i den mest hektiske perioden.

Men det er noe med livets under i en fødsel. Selv om vi har omtrent 100 ventende mødre i fjøset, er det stort å være vitne til at nytt liv kommer til verden. 

Geiter, kyllinger, marsvinunger, kaninunger og føll har sett dagens lys her på gården. Og det er like fascinerende hver gang. 

Noen små trenger litt ekstra starthjelp. Disse hadde falt ut av rugekassa og ble flyttet til badet for en kort periode.

Det mest spennende er når det blir født føll på gården. Hester er noen utrolige dyr, vakre og kloke skapninger.

Dette er Gladur, av rasen islandshest, som kom ei forsommernatt, født ute i det fri. 

Nå kan vi ikke annet enn å fortsette å vente noen dager til. Geita går drektig 5 måneder, +/- fem dager. Og det er med dyr som mennesker; nøyaktig nedkomstdato kan man ikke bestemme. Ungene kommer når de er ferdig. :-)

Ha en fortsatt fin dag! Ønskes deg av Eva Annie


2 kommentarer:

Sissel sa...

Ja, å være vitne til at det kommer helt nytt liv til verden blir nok aldri rutine, verken for mennesker eller dyr. Ser at det eneste du mangler fødsel på av dyrene på gården er et valpekull. Det er det eneste jeg har hatt. Har du forresten fått kattunger? Tenker nok det holder med 150 små kje. Lykke til med alle sammen.
Siss

evannies skråblikk på livet sa...

Takk, Siss! Vi har jo opplevd å ha to valpekull med Ronja og Snoopie. Det er morsomt, men veldig arbeidskrevende. Særlig med Snoopie som kom med ni sprell levende små. Både hun og jeg var sjeleglad da den siste blei gitt bort. To måneder gamle valper er det veldig mye futt i, men så er de jo helt uimotståelige. Kattunger skal vi IKKE ha. Hjelper ikke hvor søte de er. Mona er heldigvis sterilisert, så Petter`n er lite interessert i ho. :)