Fortsatt god romjul til alle!
Livet går sakte disse dagene, behagelig sakte. Det er bare fokus på det aller nødvendigste arbeidet, og mest av alt å få kos ut av hvert minutt her heime. For oss er det dyrestell og matlaging, og selvfølgelig å holde varme i ovnen. Ellers fordeles tiden mellom bøker, måltider, en og annen film, litt julemusikk og bare å nyte hverandres selskap.
Juleværet har i år ført til noen utfordringer. Det er ikke enkelt å "stiltre" seg over en glatt gårdsplass når det kommer ei sterk vindrosse. Det er stormene "Cato" og "Dagmar" som herjer hele kysten denne jula. Og julemiddagen i Harstad var det bare å utsette til en annen gang. Ingen vits å utfordre naturkreftene med den mer eller mindre trofaste (burde eg. stå upålitelige) Audien vår.
Overskrifta er sultne munner, og sulten er vel det vi minst av alt er disse dagene. Sein julefrokost med egg og kakao, og selvfølgelig ribberull og julesylte med majones. Så momser vi videre på julemarsipan, konfekt, mandariner, drikker gløgg med mere.. Etter noen timer må vi lage middag, ikke fordi vi er så sultne, men fordi klokka sier at det er middagstid. Vi har fråtset i ribbe, pinnekjøtt og lutefisk. Vi er ikke mye sultne, for å si det sånn.
Jeg tenkte mer på et par forhutlede skjærer, eller sjur som vi sier her, som holder til på gården vår. Tror det var et par ungsjurer som lette etter mat i uværet i morges. Først regnet det i dag, så sluddet det, før vår herre bestemte seg for at det skulle sne litt. (Thank goodness!)
Jeg kastet ut brødbiter og fylte på med frø a là villfuglblanding på fuglebrettet, så det ble litt til småfuglene også. De forsynte seg godt alle sammen, mens de skottet skeptisk opp på meg som fulgte dem nysgjerrig fra vinduet. Fikk litt bedre samvittighet i forhold til vårt matgilde (og stadig voksende livrem) innendørs.
Men jeg tenkte også litt på andre såkalte "løse fugler" i disse tider. Da vi var i glitrende førjulsoslo i starten av desember, passerte vi flere ganger en lyspyntet overgang/bru mellom Oslo S og kvartalet der Radisson Blu Plaza lå. Og der satt eller sto det flere tiggere med kopper foran seg, både norsk- og mer etnisk utseende personer. Jeg så ikke noen som gav dem noe da jeg passerte stedet. Det var hustrig og kaldt, og mange av dem ikke var ikke spesielt godt kledd. Vi passerte flere ganger og de sto der fortsatt. Ei ung jente som satt på brua, var imidlertid kledd i en blå varmedress. Hun stirret rett foran seg og så ikke ut til å bry seg om dem som gikk forbi. Jeg tenkte veldig over dette da vi var der nede og tenker fortsatt på de menneskene. Hvem er de? Hvordan er det å stå der time etter time, mens alle bare går forbi? Hvor er de nå i denne feite juletida? Bor de ute? Hvordan har de havnet der på gata som tiggere? Vi ser tiggere, men det er jo mennesker med ei historie. Jeg hadde så lyst til å spørre dem hva som gikk galt, men gjorde selvfølgelig ikke det.
Hvordan hadde det vært å iføre seg en varmedress og stille seg med en kopp foran seg og se at folk unngikk blikkontakt med deg og bare gikk rett forbi, som om du var usynlig? Kanskje man hadde fått en ubehagelig aha-opplevelse som fortalte litt om hva det gjør med menneskers verdighet.
Heldigvis fins det Blå kors, Frelsesarmeen og Bymisjonen som gjør noe for disse menneskene. Det er noe å tenke på i disse overflodstider. Vi kan jo tillate oss å gi en liten skjerv til èn av disse idealistiske organisasjonene for å lette vår samvittighet. Nå sitter de fleste av norges befolkning og krafser ned i godteriskåla foran tv-en, mett og fornøyd i vår varme, trygge stue. Jada, jeg også, ikke noe unntak. Vi burde ikke ha dårlig samvittighet for at vi har det bra, men det skader jo ikke å tenke på dem som ikke er fullt så heldig.
Jeg ønsker dere alle ei fortsatt fin romjul!
Med vennlig hilsen Eva Annie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar