En liten statusoppdatering fra lenestolen.

God morgen! Sitter her en tidlig lørdagsmorgen  i min lenestol med en kopp Earl Grey Tea. Jeg har ei forferdelig sittestilling, som jeg synes er så behagelig: Føttene slengt over ene armlenet og ryggen hvilende mot det andre, med pc-en balanserende på fanget. Ahhh! (Elevene mine får stadig beskjed  av meg om at de ikke får sitte med beina på bordet og pc-en på fanget på skolen... ja, ja)


Den siste uka har jeg kjent på hvor vanskelig det er å gjøre en god jobb alle steder. Jeg vil så gjerne, men døgnet har rett og slett ikke nok timer. Det har roet seg ned i fjøset med kjeinga, ser det ut til. Og det daglige arbeidet ser ut til å komme inn i kjente rutiner for denne årstida.


Hos oss, som ellers i landsdelen, har det vært en langvarig kuldeperiode. Mandag hadde vi -26 grader Celsius her i dalen, vi fyrte på spreng og kroa oss under ullpledd. Det var klarvær og sola titta fram som bestilt den 6. februar, liksom for å feire Samefolkets dag og at vi hadde overlevd vinteren hittil uten frosne vannrør og for mye annen elendighet. (Ang. samisk tema; Jeg skrev i nov. et innlegg på bloggen min som heter Skammens ansikt.)

Bilde av solas første stråler i 2012. Se hvor lite sne det er utenfor kjøkkenvinduet vårt! :O

Dagen etter var det - 3, 4 grader. En lettelse med mildere vær.  Men jeg kjente det i leddene og bihulene. Det blei en sykedag, men det gikk heldigvis fort over. Nesespray og ibux er tingen. Leddene er det verre med, og jeg må bare innse at de ikke vil bli bedre med tida. Venstrehånda er ikke mye til hjelp i arbeidet, slitasjegikta har bitt seg skikkelig fast. Lite å gjøre med, oppgavene i livet står i kø. OG - det kunne vært noe mye verre, så jeg prøver å ignorere tannverken i hånda. Skal hive innpå med en dose med nucloomega, det pleier å hjelpe.


Jeg skulle egentlig på styremøte i Sp mandag, hadde forberedt meg godt ang. Landbruksmeldinga, (eller LanGbruksmeldinga; tenk at det går an å skrive så mange uforpliktende ord på så grusomt mange sider. Hvem i all verden av menigmann orker å sette seg ned lese igjennom et slikt langt byråkratdokument? Det ender med at man leser sammendraget.), men det kom selvfølgelig noe i veien, det gjør det alltid på en gård. Særlig hvis man skal noe spesielt, da er det garantert noe som bare må gjøres med en gang.


Onsdag var det min sedvanlige fridag. Godt med et hvileskjær.

Torsdag hadde jeg det så trivelig på skolen med mine fantastisk flotte kolleger og elever. To av oss lærerne avsluttet uka med en lærerik time hos PPT der vi utforsket Lexia, et godt verktøy for lesing og skriving. Dessuten fikk jeg hatt min første time med NyGIV-elevene, før vi tok langhelg. Det var morsomt og givende, håper vi får et fint vårsemester. :)


Og fredag var det skolefri og lønningsdag. Lykke!!  Vi fikk kjempekoselig besøk av to av mine herlige kolleger med barn. Det er så hyggelig og hjertevarmende å se på storebror på 4 år,  søsteren på 2 1/2 år i ivrig lek på gulvet og 6 måneder gamle lillebror som sov godt på pappas skulder. 


Det gir energi og livsglede å ha sosial omgang med vennlige og interesserte mennesker. Jeg kjente på den følelsen resten av dagen da vi dro på en liten shoppingtur. Det er takknemlighet for at vi har det så bra, tross alle små humper i veien. Det er måten vi takler humpene på som viser oss hvem vi er, hvilken styrke og medmenneskelighet vi har i oss.

Utsikt fra dalen en vakker vinterdag.

Ha en strålende lørdag, alle sammen! :-) Eva Annie